– Det er ikke ofte jeg har grått på sykkelen

– Jeg føler en vanvittig lettelse, sier han til NRK.no.

Tirsdag krysset Thomas Brager Olsen mållinjen i den tidoble Ironman-konkurransen «Triple Deca Iron Italy» i Nord-Italia. Der har han svømmet, syklet og løpt 225,8 kilometer hver dag over en periode på ti smertefulle dager.

Altså ti Ironman-konkurranser på ti dager.

– Det er ikke ofte jeg har grått på sykkelen, men det har skjedd et par ganger underveis på denne turen, sier han til NRK.no.

Av 22 deltagere var det til slutt kun seks stykker som maktet å fullføre den knallharde konkurransen.

Nordmannen var en av dem - en helt utrolig prestasjon.

– Akkurat nå er jeg veldig lettet over at jeg er ferdig og at alt har gått bra. Men kroppen sier ifra at det har vært dager med ufortjent mye juling. Det har vært en reise i smerte de siste fem-seks dagene, forteller trebarnsfaren fra Skedsmo.

Orket ikke intervju

Thomas Brager Olsen er noe så stillesittende som økonomisjef i det sivilie, men han har drevet med idrett hele livet. I 2010 ble han bitt av triathlon-basillen, og i slutten av september satte han seg i bilen for å delta i «Triple Deca Iron Italy».

Kanskje en av verdens tøffeste triathlonkonkurranser.

– Det er veldig vanskelig å skjønne, men det er en lyst som dukker opp og som jeg tror andre mennesker føler i andre ting de gjør. Det er en lyst som man bare får, prøver han å forklare.

Olsen var så syk og utkjørt etter målgang tirsdag at han ikke orket å gjennomføre et intervju med NRK.

Da NRK.no ringte ham dagen etter følte han seg litt bedre.

– Tirsdag var jeg helt kjørt, jeg var helt ferdig. Jeg var sliten i kroppen og mentalt ganske utkjørt. Det var veldig vondt å gå og jeg hadde kraftige betennelser i nedre del av beina, sier 43-åringen, som har hovnet opp i kroppen på grunn av betennelsen.

– Natten har vært noe av det verre. Det er nå betennelsen virkelig viser seg. Nå kjenner man den bedre, siden man ikke er i aktivitet. Det har vært dobesøk hver halvtime med medisinering for å få væsken ut av kroppen, forteller Olsen.

– Det har kostet

Dagen etter målgang sliter han fremdeles med store smerter i hele kroppen.

– Det har kostet, innrømmer han.

– Har du et spesielt forhold til smerte?

– Jeg tror ikke at jeg har et mer spesielt forhold til smerte enn en del andre som driver med utholdenhetsidrett. Men jeg har gjennom en del år vent meg til hva det er - at smerten er midlertidig, svarer han.

Tilstanden til Thomas Brager Olsen forteller alt om hvilken enorm påkjenning han har vært utsatt for i løpet av disse ti dagene.

Konkurransen ble gjennomført i ekstra tøffe forhold på grunn av dårlig vær, og til og med tøffe triathlon-deltagere vegret seg for å gå ut i det kalde vannet.

– Jeg har sett voksne menn bryte sammen. Det gjorde inntrykk.

– Men det har likevel vært en fantastisk opplevelse å være en del av en konkurranse der mennesker i smertehelvete likevel tar på seg smilet og pusher deg videre, beretter han.

Brøt nesten sammen

Ironman-deltageren forteller at tankene plutselig kunne vandre sine egne veier under konkurransen.

– I perioder er man nesten i en meditativ tilstand, men i andre perioder må man være veldig klar på hvordan tankene skal være. Da går det i telleteknikker på hvor mange runder man har igjen og å terpe på teknikk underveis, forteller Olsen, som dedikerte hver av de 10 konkurransedagene til mennesker som har betydd mye for ham i livet.

– Det har vært viktig for meg å fullføre hver dag for disse menneskene. Men den siste dagen - den var min. Jeg er glad for at jeg til slutt klarte å gjøre den til min og fullføre, sier han.

Til tross for motivasjonsteknikker og støtte fra konkurrenter, Olsen var flere ganger nær ved å bryte sammen og gi opp.

– Den siste natten og dagen var egentlig den verste. Klokken tre hadde jeg bestemt meg for å gi meg. Jeg hadde høy feber, og det var egentlig ikke mer å kjøre med. Men jeg satte likevel vekkerklokka på vekking.

– Til slutt bestemte jeg meg for å starte likevel.

– Vanvittig lettet

De siste 15-20 kilometerne av tidagerskonkurransen var knallharde.

– Da handlet det mest om å sikre at jeg kom meg i mål. De siste 100 meterne var et forsøk på løping, for å si det sånn, sier han og forsøker å le.

– Hva følte du da?

– En vanvittig følelse av lettelse. Det er en utrolig deilig følelse å klare å gjennomføre. Det å ha satt seg et mål og så komme seg gjennom til tross for smertene.

Nå er triathlon-kjempen på vei tilbake til Norge. Etter ti dager med smerter og psykisk påkjenning gleder han seg til å se familien igjen.

Han vil likevel ikke avvise at han stiller opp på en liknende konkurranse igjen.

– Jeg vil nok gå noen runder med meg selv først. Men man har jo en tendens til å fortrenge det negative og huske det postive, innrømmer han.