Fra boken Magiske Øyeblikk av Arve Fuglum/CappelenDamm.
Hør:
Oddvar Foss og Knut Bjørnsen klatrer opp på taket av sin kommentatorboks. De begynner å bli vant til dette nå, etter så mange løp. Men jammen må de innrømme at de ble lange i maskene da de så kommentatorforholdene på skøytestadion i Squaw Valley første gang.
De lå faktisk lavere i terrenget enn skøytebanen. Utsikten fra boksen var omtrent i høyde med hoftepartiene til dem som sto og så på ute, og dem var det altfor mange av. Skulle de ha noen mulighet til å se noe som helst, var det bare én ting å gjøre: Dra med seg papirer og klokker og ledninger og sette seg på taket. Der satt de og dinglet med beina og kommenterte blant andre Roald Aas inn til gull på 1500 meter.
I dag, 27. februar 1960, skal verdensrekorden til Hjallis slås. Det vil si, den er allerede slått! Av en svenske. Og en merkedag blir det for flere enn ham: Mannen som hadde den gamle rekorden, Hjalmar Andersen, sto på vekslingssiden og sekunderte fram Kjell Bäckman. Hjallis er nemlig landslagstrener for Sverige. Den mosegrodde rekorden fra 1952 er dermed slått. 16.14,2 lyder den nye på, men det skal vise seg at den ikke varer mer enn en drøy halvtime!
For nå har Knut Johannesen fått opp farta. Kupper’n blir sekundert i radio av en annen ”Kupper’n”, Knut Bjørnsen. Alle fra østkanten i Oslo med fornavn Knut ble kalt for ”Kupper’n” i guttedagene, og nå er den ene av dem i ferd med å sette en ny fantastisk verdensrekord.
De to kommentatorene har en helt klar rollefordeling: Oddvar Foss kommenterer og skildrer, Knut Bjørnsen sørger for passeringer og rundetider. Det er nye tider i radioen etter at Halfdan Hegtun ga seg.
Han og Kirkvaag hadde jo ansvaret for omtrent alt som var. Det er med andre ord mange unge og lovende reportere på gang. Bjørnsen er en av dem, lovende skøyteløper som han selv var, før han slo seg på journalistikken. Nå er han her i egenskap av VG-journalist. Men enhver avis skjønner at når Kringkastingen ber om hjelp, så må den få det.
Oddvar Foss på sin side var i utgangspunktet ikke spesielt sportsinteressert. Men den kunnskapsrike lektoren med sin faste jobb i Dagsnytt har aldri vært redd for å ta en utfordring og holder nå på med sports-jobbing pÅ sjette året. Mye negativ kritikk har han fått disse årene, men for Knut Bjørnsen har han vært en god læremester.
Og akkurat nå, når Kupper’n på isen nærmer seg avslutningen av løpet, sitter begge to på taket av boksen sin i påskeværet og lar alle der hjemme i Norge få ta del i den helt utrolige nye verdensrekorden på 10. 000 meter. Det er svær interesse hjemme. Så stor er den, at for første gang i historien er Barnetimen klokka 18.00 blitt utsatt. Noe som vekker en protest-storm uten like.
Dette kan ikke våre folk bry seg om nå. Foss forteller lytterne på den andre siden av Atlanterhavet om Knut Johannesens siste runde i Squaw Valley. De har selvfølgelig sine egne stoppeklokker. Opptil flere av dem. Men nå ser de kun på den ene som ble startet da skuddet smalt for nesten 16 minutter siden. Knut Bjørnsen får gleden av å si det: ”15. 46, 6!”
Den gamle Hjallis-rekorden er slått med 46 sekunder. Kupper’n blir førstemann i verden under 16 minutter på 10 000 meter. Han snur opp ned på alle gamle begreper om rekorder. 15.46,6!!
Knut Bjørnsen sier det mange ganger. Det er en flott rekord. Den ligger godt i munnen. Den blir lett å huske, tenker han.
Du verden. Femten førtiseks seks!!