Rulleskivettreglene i fokus etter dramatisk ulykke

– I tillegg til de gjeldene rulleskivettreglene bør man kanskje legge til en til - man bør kjenne terrenget der man går, sier sportssjef i Norges Skiforbund, Åge Skinstad.

• Les rulleskivettreglene i egen faktaboks

Tidligere denne uken endte Øystein «Pølsa» Pettersen, Thomas Alsgaard og en rekke andre rulleskiløpere i en dramatisk massevelt.

Løperne kjørte ned en altfor bratt bakke og det voldsomme fallet endte med at to mann måtte på legevakten, mens tre endte på sykehus. En av de var Pettersen.

– Vi kjørte i en område vi ikke var så godt kjent, og dro ned en bakke som ikke var veldig bratt i starten. Vi er alle gode på rulleski og er vant til å kjøre, men så ble det bare brattere og brattere. Asfalten ble samtidig dårligere og veien ble smal og svingete. Vi mistet kontrollen, sa Pettersen til NRK tirsdag.

Nå vil Norges Skiforbund, sammen med Trygg Trafikk og Statens Vegvesen, bruke mer tid på å spre rulleskivettreglene til folk.

Økt fokus på rulleskivettregler

– Vi får gode råd, men vi må bli flinkere til å spre de. Den 26. august skal vi ha en samling på Skeikampen hvor vi skal dele ut vester, fluroriserende hjelmer og ha fokus på rulleskivettreglene, forteller Skinstad.

I perioden 2000-2013 har politiet registrert 19 personer som er blitt skadet som følge av rulleskiulykker. To er blitt drept i trafikken.

Landslagssjef i langrenn Vidar Løfshus mener som Skinstad at man må tenke over hvor man kjører før man legger ut på tur.

– Jeg har selv gått opp den bakken Øystein og de andre falt i, og jeg tror ikke de ville kjørt ned den hadde de visst hvordan den er. Du må ha en viss kontroll på hvordan terrenget er og hva kjøring i nedoverbakke medfører, sier landslagssjef Vidar Løfshus.

Økt antall ulykker

Samarbeidet mellom Norges Skiforbund og Statens Vegvesen heter «Rull trygt - sammen i trafikken». Prosjektleder i Statens Vegvesen Region Vest Anne Margrethe Bøe, er enig med samarbeidspartnerene i landslagsledelsen.

– Når det går for fort og man ikke klarer å bremse, kan de gå ille. Jeg tror det er veldig viktig å gjøre seg noen tanker om hvor det er lurt å ferdes. Det er også en del faremomenter ved å blande myke trafikanter med øvrig trafikk. Vi som bilister må ta hensyn til rulleskibrukerne og være obs på farene, sier hun.

– Antall ulykker har økt som følge av den økte interessen for sporten, legger Bøe til.

Vil ha løperne vekk fra veiene

Folkeidretten langrenn er ikke lenger bare en vinteraktivitet, og stadig flere tar på seg rulleskiene og legger ut på tur på asfaltveiene. Det er ikke bare profesjonelle utøvere som går på rulleski, men også mange mosjonister.

Landslagssjef Løfshus vil ha flere vekk fra veiene og inn i egne rulleskiløyper.

– Flere anlegg og rulleskiløyper må være målet for fremtiden. Jeg har en visjon om at vi har nok rulleskiløyper til å ikke ha løpere på veien, men det blir vanskelig, sier han.

Det åpnes stadig vekk nye rulleskianlegg og snart står et nytt klart i Granåsen. Det er også planer om det samme i Drøbak. Løfshus innrømmer imidlertid at det kreves store ressurser for å få på plass nok løyper.

– Det er jo tunge investeringer, og ikke det samme som å bygge en ballbinge. Det tar nok noen år før vi har tilstrekkelig med anlegg. Hver løype hjelper på og løperne trives bedre og bedre i de, sier han.