Sylvi Listhaug blir intervjuet

Nedbemanning, omprioriteringer og et økende tidspress har ført til mindre gravende journalistikk. Det er erfaringen til en rekke offentlige instanser.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Journalister graver mindre enn før

Flere offentlige instanser merker nå godt massive kutt i mediebransjen. De mener journalister graver så lite at de går glipp av gode saker.

Mediekrisen har ført til kutt og endringer i redaksjonene. Det merkes også av andre enn journalistene selv.

– Jeg merker veldig tydelig at trykket fra media har blitt mindre, sier rådmann i Arendal, Harald Danielsen.

Han opplever at journalistene er mindre opptatt av å gå i dybden enn tidligere, noe han ikke er alene om. En rekke offentlige instanser NRK har kontaktet kan fortelle det samme: at mediene går glipp av viktige saker fordi det graves for lite og går for fort unna i dagens mediehverdag.

Harald Danielsen

– Vi ser at det er saker som kunne vært jobbet videre med som ikke blir det, sier Harald Danielsen.

Foto: Thomas Sommerset / NRK

Danielsen mener det er bekymringsfullt hvis nedbemanningen fører til en mindre aktiv og tilstedeværende presse, noe han allerede ser tendenser til.

– Vi opplever stadig å ha møter hvor det ikke er journalister til stede, forteller Danielsen.

– Hvis den offentlige oppmerksomheten svekkes kan interesse og kunnskap gradvis forsvinne. Da vil i tillegg den tabloide virkeligheten forsterkes, legger han til.

Rådmannen synes det er negativt at det kan bli mindre tid til den gravende journalistikken, og frykter at redaksjonene ikke vil klare å få frem feil og mangler i samfunnet i like stor grad som tidligere. Han understreker at også kommunene selv kan ha fordel av at journalister graver hos dem.

– Det kan jo være ting vi har oversett, men som journalistene kan plukke opp, forklarer Danielsen.

Stusser over prioriteringene

Informasjonssjef ved Sørlandet sykehus, Rune Nesdal Jonassen, har også merket en veldig endring de siste årene. Det er ikke antall henvendelser, men redaksjonenes prioriteringer han stusser over.

Rune Nesdal Jonassen

Rune Nesdal Jonassen har siden han startet som informasjonssjef i 2003 merket en veldig endring i hvordan mediene jobber.

Foto: Pressebilde/Sørlandet sykehus

– Den gravende journalistikken og den kritiske journalistikken er borte. Redaksjonene har kanskje færre ressurser, men de ressursene de har går også til andre ting enn før, sier Jonassen.

Han opplever at journalistene som tar kontakt er mye mindre kritiske enn tidligere. Han merker også at mediene i dag prioriterer å være først fremfor å jobbe med de store og gravende sakene.

– Vi får mange flere henvendelser, men da til korte og konsise nyheter. Journalister som kontakter oss i dag avfinner seg gjerne med et enkelt svar, uten å følge det mer opp, forteller informasjonssjefen.

Ifølge Jonassen ønsker sykehuset åpenhet rundt sine saker og går derfor selv til media når det dukker opp noe de mener burde omtales. Likevel opplever han at saker ofte ikke blir fulgt opp av redaksjonene, noe han stusser over.

– En aktiv presse som følger opp er helt nødvendig og kanskje det viktigste vi har i samfunnet. Det er alfa og omega, avslutter Jonassen.

Merker et økende tidspress

Nina Kragerud Ertzaas, kommunikasjonssjef for Arbeids- og sosialdepartementet, merker at journalister i dag har mindre tid enn før.

Nina Kraugerud Ertzaas

Nina Kraugerud Ertzaas forteller at de ikke merker noen endring i den journalistiske kvaliteten, på tross av nedbemanning.

Foto: Pressebilde/Arbeids- og sosialdepartementet

Hun forteller at stadig flere av journalistene som kontakter dem er ute etter kjappe svar på e-post fremfor intervju med politikere. Dette tror hun henger sammen med det økende tidspresset.

– Det er ofte eneste mulighet for å holde knappe tidsfrister, legger Ertzaas til.

Hun forteller at trøkket likevel har holdt seg oppe, og opplever at de gode og erfarne journalistene som kontakter dem er like gravende og kritiske som før.

Også NAV opplever at antall henvendelser holder seg oppe, men at journalister gjerne ikke lenger tar seg tid til de store sakene som krever mye ressurser. Det forteller Andrea Kilen som er seksjonssjef i Mediaseksjonen i Kommunikasjonsavdelingen hos NAV.

Kilen forklarer at deres ansatte er avhengige av å bli fritatt taushetsplikten før de kan uttale seg om dypere saker.

– Noen ganger opplever vi at journalister ikke vil ta seg tid til dette. Konsekvensen av det er mindre opplyste saker i mediene, og at vi mister vår rett til samtidig imøtegåelse, sier Kilen.

Hun understreker at sakene som blir omtalt i mediene har en læreverdi for NAV selv, og at de gjerne blir tatt med videre internt i ettertid.

– Har blitt mindre kritiske

Finn Holmer-Hoven er tidligere redaktør i Fædrelandsvennen. Han frykter at pressen ikke vil klare å gjøre sin oppgave som samfunnets vaktbikkjer når det blir færre journalister til å fylle denne rollen.

Finn Holmer-Hoven

Finn Holmer-Hoven frykter at journalistene vil få mindre tid til å reise ut for å dekke hendelser og møte kilder.

Foto: NRK

– Dette ser vi virkning av i pressen i dag. De har blitt langt mindre kritiske enn tidligere, sier Holmer-Hoven.

Han understreker hvor viktig det er for journalister å ha nok tid; både til å reise ut for å møte kildene personlig og til å sette seg godt nok inn i feltene de skal dekke.

I tillegg mener han det vil bli lettere for viktige kilder å unngå ubehagelige spørsmål hvis journalisten ikke kjenner feltet godt nok. Det samme gjelder hvis det blir nødvendig å bruke e-post-intervjuer for å spare tid, følge Holmer-Hoven

– Journalisten mister muligheten til å etterprøve og stille oppfølgingsspørsmål til det vedkommende ikke vil svare på, legger han til.

Den tidligere redaktøren frykter at nedbemanningen vil få konsekvenser for den kritiske journalistikken og pressens rolle i samfunnet, som da videre vil kunne få konsekvenser for demokratiet.

– Viktig å diskutere

Reidun Kjelling Nybø, konstituert generalsekretær i Norsk Redaktørforening, mener det er bekymringsfullt hvis inntrykkene av at journalistene er blitt mindre kritiske stemmer. Hun understreker at den hverdagslige kritiske journalistikken og gravingen er minst like viktig som de store prosjektene og SKUP-priskandidatene.

Reidun Kjelling Nybø, konstituert generalsekretær Norsk Redaktørforening

Reidun Kjelling Nybø trekker frem at det ikke har vært noen nedgang i antall innsendte bidrag til SKUP-prisen de siste årene, på tross av mediekrisen.

Foto: Pressebilde/Norsk Redaktørforening

– Selv er jeg imidlertid overbevist om at den gravende og kritiske journalistikken vil overleve. Jeg er ikke i tvil om at det beste av det som produseres av norsk journalistikk akkurat nå er bedre enn noen gang, sier Nybø.

Hun legger til at bortfall av inntekter for mediehusene selvsagt får konsekvenser for redaksjonene. Dette betyr at redaksjonene må velge bort noe av det de tidligere hadde prioritert, som vil si at en del arrangementer ikke vil bli dekket og en del saker ikke vil bli laget, forteller hun.

– Det er klart at vi må følge med og diskutere hva som skjer når det blir mindre journalistikk som følge av kutt i mediehusene. Dette er ikke bare et ansvar for mediene, men for hele samfunnet – ikke minst myndighetene, mener Nybø.

Hun synes også det er bekymringsfullt dersom viktige deler av samfunnet ikke blir dekket av mediene. Dette er noe hun opplever at norske redaktører er svært opptatt av.

– Redaktørene har et stort ansvar når de skal prioritere hvilken journalistikk som er viktig å satse på. Å måle kvalitet er fryktelig vanskelig. Det å være kjapt ute med nyhetene er også en kvalitetsindikator, understreker hun.

Ser muligheter fremover

Eli Skogerbø, professor i medievitenskap ved Universitetet i Oslo, forteller at sosiale medier har blitt et viktig verktøy for redaksjonene. Hun tror dette kan åpne for mer av den gravende journalistikken fremover.

Eli Skogerbø

Eli Skogerbø påpeker at folk aldri har betalt så mye for nyheter som det de gjør i dag.

Foto: Pressebilde av Eirin Cathrine Lade, UiO

– Sosiale medier gjør det lettere å finne og kontakte kilder, i tillegg til å gjøre produksjonen billigere, sier Skogerbø.

Hun mener inntektstapet merkes godt i redaksjonene, men at det ikke er snakk om en mediekrise i landet. Mediene tjener fortsatt mye, men mindre enn før, legger hun til.

Videre peker Skogerbø på at det har skjedd mye med journalistikken frem til nå, og at det handler om å finne nye modeller når den tradisjonelle mediemodellen nå presses.

– Det har vært mye fokus på klikksaker for å trekke annonsører, men vi ser også at en del mediehus nå har begynt å satse mer på de kritiske og gravende sakene, sier Skogerbø.

Hun understreker at folk viser et ønske og en veldig vilje til å lese nyheter. Videre tror hun mediebransjen vil endre seg mye i tiden fremover, men hun frykter ikke at journalistikken skal forsvinne.

– Forsvinner journalistikken faller også demokratiet, og det ser jeg ikke at kommer til å skje her, sier Skogerbø. ​