Lege tok amputerte kroppsdeler med hjem

Nå har Statens helsetilsyn ilagt legen fra Sørlandet en advarsel hvor det påpekes brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven, samt brudd på helseforskningsloven.

Politiet ble kjent med historien i vår etter at de fikk varsel om lagringen av kroppsdeler i mannens hjem. En patrulje rykket ut til forskerens bolig og fant en mistenkelig kasse i en fryseboks.

Kassen var forseglet med flere låser og plassert i en fryseboks hvor håndtakene var demontert.

Innholdet i kassen viste seg å være amputerte kroppsdeler.

Stolte ikke på sykehuset

I avhør hos politiet fortalte mannen at det dreide seg om biologisk forskningsmateriale som ble oppbevart hjemme fordi han ikke stolte på at skjelettdelene ville bli lagret på en god nok måte ved Sørlandet sykehus.

Legen, som er kirurg med spesialisering, opplyste at de amputerte kroppsdelene skulle brukes i et planlagt forskningsprosjekt. Mannen forklarte videre at han hadde brukt mye av sin fritid på prosjektet og fryktet at kroppsdelene ville bli kastet ettersom han ikke lenger jobbet på sykehuset.

Derfor kjøpte han inn en fryseboks som ble installert i eget hjem. Mannen demonterte håndtakene og pakket kroppsdelene i en tett kasse. Kassen ble låst med flere låser for å unngå at uvedkommende oppdaget det hele.

(Saken fortsetter under bildet.)

NRK har snakket med kirurgen, men han ønsker ikke å kommentere saken.

Etterforskningsleder Arne Sundvoll i Agder politidistrikt opplyser at politipatruljen overleverte de amputerte kroppsdelene til Sørlandet sykehus.

– Det ble konkludert med at forskeren ikke hadde brutt straffeloven, derfor overtok Statens helsetilsyn saken, sier Sundvoll.

Handlet i god tro

Etter at saken ble avdekket opprettet fylkeslegen tilsynssak. Statens helsetilsyn, som fører tilsyn med forskning, har behandlet saken og gitt legen anledning til å gi tilsvar.

I et brev til Helsetilsynet skriver forskeren at han beklager oppbevaringen av biologisk materiale i eget hjem, og at han burde tenkt annerledes. Mannen oppgir samtidig at han handlet i god tro, og at han ikke kjente til reglene for forskning.

For å kunne sette i gang med et forskningsprosjekt kreves det en godkjenning fra Regional Komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). (Se faktaboks)

Ifølge kirurgen var innsamlingen av kroppsdelene et ledd i å få en slik godkjenning for prosjektet, som skulle skje i samarbeid med Sørlandet sykehus.

Fryktet kroppsdelen ville bli kastet

Legen hadde innhentet godkjenning fra pasienter til å bruke kroppsdelene deres i forskningen. Etter disseksjon ble bestanddelene lagt i en fryser på sykehuset. Men i 2013 begynte legen i jobb ved et annet sykehus i Sør-Norge, og det var usikkert om han hadde en stilling å komme tilbake til ved Sørlandet sykehus.

Kirurgen hadde brukt mye av sin fritid på prosjektet. Han ville nødig at prosjektet skulle gå i vasken.

I frykt for at kroppsdelene vil bli kastet i hans fravær, flyttet han det biologiske materialet fra sykehuset hjem til sin bolig.

En avdelingsoverlege ved Sørlandet sykehus skriver i en uttalelse til Statens helsetilsyn at det var han som fikk ideen til forskningsprosjektet. Forskningen handlet om hvordan operasjon med skruer og låseplater påvirkes av at en pasient har benskjørhet.

Overlegen kjente også til at kirurgen var i gang med innsamling av kroppsdeler til forskningen, men trodde legen oppbevarte bestanddelene på sykehuset. NRK har snakket med overlegen som ikke vil kommentere saken ytterligere.

I brevet til Helsetilsynet tar overlegen selvkritikk for at han ikke tydelig formidlet til kirurgen at innsamling av materialet skulle ha ventet til forskningsgodkjenningen var på plass.

Helsetilsynet har ikke opprettet tilsynssak mot Sørlandet sykehus.

Uetisk å ha kroppsdeler hjemme

Kirurgen selv mener at handlingene ikke er så alvorlige at vilkårene for en advarsel er oppfylt. Det er Helsetilsynet uenig i.

I Statens helsetilsyns vurdering av saken pekes det på etiske og medisinske brudd på helseforskningsloven. Blant annet at legen igangsatte forskning og opprettet biobank uten godkjenning. Fagsjef Toril Sagen sier Helsetilsynet aldri tidligere har behandlet saker hvor forskere har tatt med kroppsdeler hjem.

– Det er særlig det uetiske i det å ta forskningsmateriale med hjem som vi ser alvorlig på. Når man får samtykke fra pasienter til å forske på deres biologiske materiale, så krever det stor grad av tillit. Her mener vi det er begått et tillitsbrudd, sier Sagen.

Legen mener selv det er kritikkverdig at ingen ga han en innføring i regelverket rundt forskning. Helsetilsynet slår imidlertid fast at det er en forskers plikt å vite hvilket regelverk som gjelder, og at forhåndsgodkjenning fra REK må på plass før oppstart og opprettelse av biobanker. Det er et grunnleggende prinsipp i all helseforskning.

Helsetilsynet mener legens handlinger er i stand til å svekke tilliten til helsepersonell og helsetjenesten.

(Saken fortsetter under bildet.)

– Uforståelig

Klinikksjef Geir Bøhler ved Sørlandet sykehus ønsker ikke å la seg intervjue i saken, og sier den er avsluttet fra deres side. I en uttalelse skriver han:

«Straks vi ble kjent med saken meldte vi fra til tilsynsmyndigheten og gikk gjennom våre interne rutiner. Vi forholder oss til svaret fra fylkeslegen og kommenterer ikke saken ytterligere. Vi har håndtert saken overfor vår medarbeider i tråd med våre rutiner.»

Forskningssjef ved Sørlandet sykehus Frode Gallefoss sier det planlagte forskningsprosjektet aldri ble meldt inn til hans avdeling.

– Dette er en enestående sak. Jeg har aldri hørt om noe lignende noen gang tidligere.

Gallefoss sier sykehusets rutiner tilsier at forskning skal meldes inn til forskningsenheten før man igangsetter, slik at forskeren vet hvilke krav som stilles.

– Jeg synes det er uforståelig at det ble igangsatt forskning uten verken godkjenning eller en plan på hvordan biologisk materiale skulle oppbevares. Dette er helt grunnleggende for all forskning. Nettopp slike forhold går man gjennom i oppstartsmøter hvis man skal drive forskning ved sykehuset.

Ingen konsekvenser

– Er sykehusets rutiner knyttet til oppbevaring av forskningsmateriale gode nok?

– Ja, og rutinene blir stadig oppjustert i henhold til krav fra sentralt hold. Vi har egen biobankkoordinator som er påpasselig med å få til en forsvarlig oppbevaring av alt biologisk materiale, sier Gallefoss.

Fagsjef Toril Sagen i Statens helsetilsyn sier advarselen ikke får noen konsekvenser for legens virke som kirurg. Men dersom det dukker opp nye klager på hans forskningsarbeid, så vil den forrige saken vektlegges.

– Hvis man fortsetter med å drive uforsvarlig forskning, og ikke innretter seg etter en advarsel, så vil man i ytterste konsekvens kunne miste autorisasjonen, sier Sagen.