Kø på Lund i Kristiansand

Den største enkeltkilden til klimagassutslipp i Kristiansand er veitrafikken.

Foto: Liv Eva Welhaven Løchen/NRK

Kristiansand klarer ikke miljømålene

Kristiansand kommune klarer ikke å nå sine egne vedtatte klimamål. Selv med økt innsats fremover vil ikke kommunen lykkes.

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

«Selv om det jobbes målrettet innenfor flere av tiltaksområdene som er viktige for klimaarbeidet, så er man ikke på vei i riktig retning og tiden blir for knapp til å nå vedtatte mål innen 2020".

Dette er en av hovedkonklusjonen i kommunens klimamelding for 2016.

Sammen med nabokommunene vedtok Kristiansand en felles klimaplan i 2009. Planen støttet den gang opp om de nasjonale målene som sa at Norge skulle kutte 30 prosent av utslippene frem mot 2020.

Kommunens klimamelding for 2016 slår nå fast at dette ikke kommer til å skje, og politikerne i bystyret får nå den harde konklusjonen på sitt bord 1. juni.

Oversikt klimagassutslipp Kristiansand

Klimagassutslipp for Kristiansand. En sammenstilling av SSBs statistikk og analyser presentert i kommunens klimamelding for 2016.

Foto: Kristiansand kommune

De harde fakta

Og slik ser de harde fakta ut i klimameldingen for 2016 sammenlignet med målene som ble satt i 2009.

  1. Mål: Stabilisere de totale klimagassutslippene innen 2012. Status: Utslippene er ikke stabilisert.

  2. Mål: Redusere de totale klimagassutslippene med 20 prosent sett i forhold til 1991-nivå innen 2020. Status: Utslippene ser ut til å ha steget.

  3. Delmål: Stabilisere klimagassutslipp fra veitrafikk innen 2012. Redusere dette med 5 prosent innen 2020 sett i forhold til 1991. Status: Utslippene fra veitrafikk ser ut til å ha stabilisert seg på et høyt nivå og er 35-40 prosent høyere enn i 1991.

  4. Delmål: Redusere energiforbruket i den kommunale bygningsmassen med 10 prosent innen 2012 sett i forhold til 2005, og 20 prosent i 2020. Status: Gjennom «Energiprogrammet» er energibruken i kommunale formålsbygg redusert med 33 prosent, men utviklingen i øvrig bygningsmasse er ikke avklart.

  5. Strategi: Begrense avfallsmengden, øke gjenvinningen og redusere klimagassutslipp fra deponier. Status: Avfallsmengden øker, men utslipp fra deponi er redusert. (I 2015 ble 83 prosent av avfallet material- eller energigjenvunnet).

  6. Strategi: Stille miljøkrav ved innkjøp i Knutepunkt Sørlandet. Status: Ny anskaffelsesstrategi har økt miljø- og klimafokus.

Kø på E18 i Kristiansand

Bilkøer på E18 i Kristiansand.

Foto: Anne Wirsching/NRK

Trafikkutslippene har økt

Det er stor usikkerhet knyttet til de kommunale utslippstallene, ifølge klimameldingen.

Men en utslippsanalyse tyder på at de totale klimagassutslippene i Kristiansand har hatt en økning sammenliknet med 1991.

Den største enkeltkilden til utslipp er veitrafikken som utgjør omkring 40-50 prosent av de totale utslippene i kommunen.

Og trafikkutslippene er ikke lystelig lesning for dem som hadde håpet på en reduksjon av disse utslippene.

Det har nemlig vært en økning på cirka 35-40 prosent av disse utslippene i Kristiansand siden 1991.

Målene i klimaplanen fra 2009, knyttet til veitrafikk, var å stabilisere utslippene innen 2012 og så i 2020 ha en reduksjon på 5 prosent sammenliknet med 1991.

«Vi ser ut til å ha stabilisert utslippene på et jevnt høyt nivå, men er langt unna målet om 5 prosent reduksjon», heter det i Miljø- og klimameldingen 2016.

Økt forbruk gir mer søppel

Det produseres stadig mer avfall i Kristiansand.

For 25 år siden produserte hver kristiansander 170 kilo avfall i året.

I 2015 hadde dette økt til 542 kilo, viser tall fra Avfall Sør.

«Hovedutfordringen på dette feltet handler om bevissthet rundt forbruk og forbruksendring, om å endre innkjøpsvaner og kaste mindre. I tillegg handler det om å utnytte avfallet på best mulig måte ved blant annet gjenbruk og gjenvinning av materialer, slik at minst mulig blir deponert», heter det i klimameldingen.

En viktig forutsetning som bidrar til å begrense klimagassutslipp fra avfallshåndtering, er at både næringslivet og husholdningene sørger for en god sortering som tilrettelegger for materialgjenvinning, ifølge rapporten.

Klimameldingen fremhever at systemet for avfallshåndtering i Kristiansand er svært godt med kun 7 prosent deponering av den totale avfallsmengden.

Innlevering av klær

Kristiansand har flere gjenvinningsstasjoner hvor innbyggerne kan kaste og sortere avfall som går til gjenvinning.

Foto: Anne Wirsching/NRK

– Skummelt

Gruppeleder i Miljøpartiet De Grønne (MDG), Marte Rostvåg Ulltveit-Moe, er bekymret over utviklingen som klimameldingen i Kristiansand skisserer.

– Det er skummelt at klimautslippene fra Kristiansand er større nå enn da klimaplanen ble vedtatt i 2009. Det er ikke nok å sette seg klimamål, men vi må også gjøre jobben slik at utslippene faktisk synker, sier Ulltveit-Moe til NRK.

Hun mener Høyre og de andre partiene som styrer i Kristiansand har mye av skylden for at utslippene i byen har økt.

– Grunnen til at utslippene går opp og ikke ned er feighet hos Høyre og de andre partiene som styrer byen. Kristiansand har for eksempel vedtatt at bussen skal prioriteres på E18, men etter 7 år har ingen ting skjedd, og bussen står fortsatt og stamper i bilkø inn til byen. Ved å male et kollektivfelt på E18 ville bussene kommet raskere fram, og dermed ville mange flere mennesker valgt buss framfor bil, sier hun.

MDG i Kristiansand lar seg inspirere av det som nå skjer politisk i Oslo der Arbeiderpartiet, SV og MDG har hånden på rattet.

– Vi vil foreslå et taktskifte i klimapolitikken, inspirert av det som skjer i Oslo. Vi vil foreslå blant annet bussfelt på E18, stans i planene om trafikkøkende motorvei i Vågsbygdskauen, og økt trykk på klimatiltak i kommunal regi. Kristiansand er for eksempel svært gode på energisparing i kommunale bygg, men det gjelder ikke for kommunale selskaper som KNAS. Det er svært mye som kan gjøres på kort tid for å redusere utslippene, sier Ulltveit-Moe.

Marte Ulltveit-Moe

Marte Rostvåg Ulltveit-Moe i MDG er bekymret over miljøutviklingen i Kristiansand.

Foto: Svein Johnsen / NRK

– Det må fattes upopulære avgjørelser

Venstre sitter i den politiske flertallskoalisjonen som styrer byen.

Bystyrepolitiker Petter Benestad (V) mener politikerne i Kristiansand må tørre å ta upopulære avgjørelser i kampen for et bedre klima.

– Det kan virke som mange ennå ikke har oppfattet alvoret i de store klimautfordringene vi har i Kristiansand. Hvis en ikke gjør noe nå, så blir det enda vanskeligere og enda mer kostbart å komme på rett vei i klimaarbeidet. Vi som politikere har en stor oppgave i å forklare byens innbyggere hvilke store klimautfordringer vi står overfor, og at det må fattes upopulære avgjørelser, som også vil kunne være kostbare, sier Benestad.

Han vil ikke legge all skyld på politikerne for at Kristiansand sliter med å nå sin klimamålsetting, men innrømmer at politikerne har et ansvar for utviklingen som har vært.

– Jeg vil være varsom med å legge all skyld på politikerne, men det er klart at vi har et ansvar. I klimameldingen er det et kapittel om kommunens egen virksomhet og det å feie for egen dør. Her kan vi helt klart bli flinkere og sette i verk tiltak, sier han.

Benestad mener miljøspørsmålet er vanskelig når det kommer til praktisk politikk og forpliktende vedtak.

– Klimameldingen slår fast at utslipp fra veitrafikk er den utslippskilden som har økt mest i Kristiansand, og er den største enkeltkilden til klimautslipp. Flertallskoalisjonen, inkludert Venstre, har i en samarbeidserklæring sagt at all trafikkvekst skal tas på kollektivtrafikk, sykkel og gange. Dette tror jeg også store deler av opposisjonen er enig i. Men dessverre har det vist seg at i praktisk politikk følges ikke dette opp av flertallet i bystyret, sier han.

Benestad har flere eksempler.

– Bystyret fattet nylig vedtak, med stort flertall, at en skal bygge ny firefelts Ytre Ringvei, selv om vegvesenets beregninger viser at dette vil øke biltrafikken med over 20 prosent. Et annet eksempel er at når bystyret nå skal vedta nye parkeringsbestemmelser for næringsvirksomhet, så vil det sannsynligvis være et politisk flertall for å endre reglene slik at biltrafikken øker, sier han.

Benestad er bekymret for utviklingen og beklager at det ikke er flertall i bystyret for en mer restriktiv politikk.

– Det er mange fagre ord, men dessverre fattes det vedtak som ikke imøtekommer de mål vi har satt oss, avslutter han.

Petter Benestad

Venstres Petter Benestad mener mange ennå ikke har oppfattet alvoret i de store klimautfordringene Kristiansand har.

Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK

– Har ikke vært gode nok

– Miljø- og klimameldingen har den funksjonen vi hadde håpet på. Resultatene i meldingen viser tydelig at vi ikke har vært gode nok. Høyre tar dette på alvor og arbeider nå med å få frem tiltak som skal gi effekt. Vi må innse at de målene vi har satt oss tidligere ikke nås som planlagt.

Det sier bystyrepolitiker Helene H. Knudsen (H) som også sitter i by- og miljøutvalget.

– Klimagassutslippene skulle stabiliseres innen 2012, men utslippene er ikke stabilisert og ser også ut til å ha steget, ifølge klimameldingen. Hva tenker du om dette?

– Det er ikke bra. Og det er først og fremst transportsektoren som øker utslippene. Der har vi to konkrete ting vi kan gjøre. Folk må kjøpe elbiler og hybridbiler og vi må rett og slett bygge tettere og høyere, sier hun.

Helene Knudsen (H)

Helene H. Knudsen (H).

Foto: Odd Rømteland / NRK

– Vi må se fremover

Gruppeleder for Senterpartiet, Ole Magne Omdal, mener det nå er viktig å se fremover.

– Det er veldig flott at vi nå får denne klimameldingen med en påfølgende klimadebatt, og forhåpentligvis en handlingsplan som kan få oss i riktig retning, sier Omdal.

Han mener det er viktig med en oversikt som peker på årsaker til hvorfor Kristiansand på noen områder ikke har klart å nå sine klimamål.

– Vi må glede oss over de områdene vi har lyktes på og vi må se framover og få en felles forståelse av situasjonen i dag og de mål vi må nå. Samarbeid mellom innbyggere, næringsliv, administrasjon og politikere blir svært viktig i det videre arbeid, et arbeid som kan bli svært krevende, sier han.

Ole Magne Omdal

Ole Magne Omdal (Sp).

Foto: Svein Sundsdal / NRK

– En uheldig utvikling

Grete Kvelland Skaara i KrF har også lest klimameldingen og gir uttrykk for en bekymring over at klimagassutslippene i Kristiansand ser ut til å ha steget de siste årene.

– Dette er en uheldig utvikling. Cirka en tredjedel av norske klimagassutslipp kommer fra transportsektoren. KrF vil prioritere kollektivtrafikk i bynære områder og vi er også opptatt av at godstransport på vei flyttes over til båt og jernbane. Det burde være en stor gevinst å hente her, sier Skaara.

Grete Kvelland Skaara

Grete Kvelland Skaara (KrF).

Foto: Svein Sundsdal / NRK

For mange store ord

Vidar Kleppe i Demokratene mener klimaarbeidet i Kristiansand må bli mer konkret.

– Store ord og god formuleringskunst hjelper ikke. Det politiske flertallet og de ikke-sosialistiske partiene som styrer Kristiansand, har til nå ikke levert en god nok politikk som får utslippene ned. Klimaendringer er sykliske og fokuset bør derfor rettes mot utslipp og forurensning hvor enkle tiltak kan iverksettes, sier Kleppe som også sitter i by- og miljøutvalget.

– Vi må snarest få på plass elektrifisering av Kristiansand Havn, nytt anlegg for bunkring av båter og fly, samt fjerne rushtidsavgiften og bompenger slik at det blir bedre flyt i trafikken med mindre utslipp, sier Kleppe.

Vidar Kleppe

Vidar Kleppe (Dem).

Foto: Svein Sundsdal / NRK