Det er tre år siden 77 mennesker mistet livet i terrorangrepene i Oslo og på Utøya. I dag er mange etterlatte samlet på Utøya for å minnes de som gikk bort.
- LES: Støre: – I vårt land skal du være trygg
- LES: Solberg: – Minnene om 22. juli forplikter oss alle
– En merkedag i mange år fremover
– Det er viktig å markere denne hendelsen og være sammen denne dagen for å minnes de vi mistet på Utøya og i Regjeringskvartalet. Dette vil være en merkedag i mange år fremover, sier Trond Henry Blattmann, leder av Nasjonal støttegruppe etter 22. juli, som i dag er på Utøya for å minnes og hedre de som mistet livet i terroraksjonen.
I går og i dag er Utøya åpen for alle som ønsker å besøke stedet. Klokken 16 i dag er det en markering der avtroppende AUF-leder Eskil Pedersen, AP-leder Jonas Gahr Støre og Trond Blattmann skal tale. Deretter skal de ned på kaia og legge ned krans. Statsminister Erna Solberg vil også delta med kransenedleggelse på vegne av regjeringen.
– Vi skal hedre og minnes de vi mistet. Og vi skal hedre de som hjalp oss 22. juli. Det er viktig for oss å være her sammen, sier han.
Klokken ti var det en markering i Regjeringskvartalet og klokken 12 var der minnegudstjeneste i Oslo Domkirke der overlevende, pårørende, etterlatte og det offisielle Norge mintes de drepte etter terrorangrepene.
I tillegg til de store markeringene på Utøya og ved Regjeringskvartalet, har det vært lokale markeringer over hele landet.
LES: – Tung og viktig markering
– Et tomrom i livet
Trond Henry Blattmann mistet selv sønnen Torjus på Utøya den 22. juli 2011.
– Det er klart at det er et tomrom i livet. Min familie har fått et helt nytt liv. Et liv uten Torjus. Det er utrolig vanskelig. Hver dag er på mange måter sorg og savn. Så er det viktig å finne balansen som gjør at man er i stand til å gå videre. Det er en utfordring hver eneste dag.
– Det er mange som har det tungt og vanskelig i dag, og som har hatt det i tre år, og kommer til å ha det resten av livet, sier han.
Han håper sorgen og savnet endrer karakter hos alle de etterlatte slik at en klarer å stå oppreist og fortsette livet.
– Jeg tror Torjus ville sagt til meg at arbeidet i støttegruppa er viktig, dersom han hadde kommet hjem. Det er en inspirasjon for meg, sier Blattmann.
Skremt av netthatet
Blattmann mener hatet mot det flerkulturelle blant mange er like stort i dag som det var i 2011. Det synes han er skremmende.
– To tastetrykk unna på internett finner du fortsatt hatet mot det flerkulturelle Norge, mot Arbeiderpartiet og mot AUF. Og du ser at det høyreekstreme miljøet vokser på nettet. Det synes jeg er veldig skummelt. Det er viktig å si fra om at dette hatet, denne ideologien og disse holdningene var det som tok livet av Torjus og de 76 andre 22. juli 2011, sier Blattmann.
Han er ikke overrasket over at netthatet fortsatt florerer, men synes det er skremmende.
– Noe av det som er skummelt med det er at det har vært vanskelig å reise denne debatten i Norge, sier han, og oppfordrer media til i enda større grad å ta denne debatten som lever sitt eget liv på nettet, sier han.
– Det er viktig å få dette fram, slik at vi kan få debattert det og få lagt inn fakta i diskusjonen. For det er mange som synser og tenker og lager konspirasjonsteorier som er helt hinsides. Det er viktig at debatten kommer opp og fram, slik at vi kan få knekt det svineriet. Jeg vil ikke ha det, sier Trond Blattmann.