– Jeg er jo bekymret for hvordan det skal gå med barna mine i framtida, men ikke på grunn av miljøet. Jeg er redd for at det blir tøffere økonomisk, at velferdsstaten skal bygges ned og at samfunnet vil fungere dårligere, sier Benedicte Holgersen.

Hun gjør klar grøten til Oscar, sin nyvåknede åtte måneder gamle sønn, som sitter tålmodig og venter.

– Men jeg klarer ikke å se hvordan miljøperspektivet kan ødelegge for mine barn. Jeg føler at det eventuelt kommer mange generasjoner fram i tid. Man vet jo heller ikke hvor mye vi skader miljøet og hvor mye som er naturlige endringer.

Tobarnsmora fra Kristiansand er ikke alene om å tenke slik. Bekymringene for klodens framtid er synkende.

Mindre bekymret

Per Espen Stoknes - Klimapsykolog Per Espen Stoknes har forsket på hvorfor de harde klimafakta ikke får oss til å endre holdninger og livsstil. - Foto: Privat /

Klimapsykolog Per Espen Stoknes har forsket på hvorfor de harde klimafakta ikke får oss til å endre holdninger og livsstil.

Foto: Privat

En undersøkelse fra Markeds- og mediainstituttet (nå Synovate) fra 1989, viste en utbredt bekymring for klimaspørsmålene i Norge.

I 1989 var 39 prosent svært bekymret for klodens framtid, 30 prosent var noe bekymret. I 2011 var bare 14 prosent svært bekymret og 27 prosent noe bekymret.

– Samtidig har klimavitenskapen blitt mye bedre, det har skjedd mange ekstreme hendelser som orkanene Katrina og Sandy i USA, smelting av isen i Arktis og tundraen som begynner å gå i oppløsning, sier klimapsykolog Per Espen Stoknes.

– Selv om dette har fått mye publisitet, så ser det ikke ut til å bekymre flere, men derimot færre. Det er dét jeg kaller klimaparadokset: Selv om vi har bedre faktagrunnlag, så har vi mindre bekymring og handlingsvilje i det norske samfunn.

Mismatch mellom liv og lære

Klimapsykologen har forsket på hvorfor det er slik at følelsene, holdningene og verdiene svekker seg, selv om dokumentasjonen på problemene blir sterkere.

Én av grunnene er at klimaproblemene oppleves fjerne. Det handler om år 2100, om Nordpolen, Grønland og Maldivene. Det handler om antall ppm i atmosfæren og 500 kroner per tonn CO2 i avgifter.

– Mye av handlingsmønstrene våre er også låst i en livsstil og en samfunnsstruktur som er slik at det gir en bestemt mengde klimautslipp. Det være seg bilkjøring, flybruk og innkjøp av matvarer. Når man ikke er i stand til å endre adferd, vil man lett tilpasse holdningene til hvordan man faktisk handler og lever, sier Stoknes.

Selv om vi har bedre dokumentasjon på at dette går gal vei, så er det færre og færre som tar det innover seg.

Per Espen Stoknes, klimapsykolog

Psykologisk forskning viser at dersom du ikke kan handle i tråd med det du vet, så oppstår det kognitiv dissonans, altså et ubehag fordi du vet noe, men gjør noe annet. For å få bort denne skyldfølelsen eller ubehaget, dikter man en tenkemåte som tar bort ubehaget.

Eksempelvis finner man argumenter som går på trafikksikkerhet for ungene, dersom man vil man ha en ny, større bil. Jobber man i Statoil kan man si at «norsk olje er renere enn annen olje og vår gass er bedre enn mer forurensende kull». Skal man fly til Thailand kan man poengtere at man i alle fall har installert varmepumpe.

– Det finnes mange måter å bortforklare at vi er med på å ødelegge klimagrunnlaget for oss selv. Det viser seg at både når det gjelder tobakk, alkohol og klimautslipp, så kan mennesket fortsette å gjøre selvdestruktive ting og late som at alt er OK. Dette er vi mennesker flinke til, det er veldokumentert, sier Stoknes.

Oisann, innholdet som skulle vises her støttes ikke lenger. Vi beklager!

Handling fører til holdningsendring

Men, det er håp. Der hvor kildesortering er innført, velger forbausende mange å kildesortere. Og har man først fått den vanen, er det vanskelig å la være.

Da myndigheten satte inn en offensiv for å få folk til å installere varmepumpe, var det mange som gjorde nettopp det.

Klimapsykologen mener en av løsningene må være å gjøre det lett å ta valg som er gode for klimaet.

Benedicte Holgersen - – Varmepumpa var her da vi flyttet inn, men ryker den så kjøper jeg ny. Varmepumpe skal jeg ha, sier Benedicte Holgersen. Hun er opptatt av å spare energi. - Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK

– Varmepumpa var her da vi flyttet inn, men ryker den så kjøper jeg ny. Varmepumpe skal jeg ha, sier Benedicte Holgersen. Hun er opptatt av å spare energi.

Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK
Benedicte Holgersen - – Kildesortering har jeg holdt på med siden videregående. Vi fikk god informasjon om det og det sitter i. Jeg klarer ikke å kaste glass i restavfallet. - Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK

– Kildesortering har jeg holdt på med siden videregående. Vi fikk god informasjon om det og det sitter i. Jeg klarer ikke å kaste glass i restavfallet.

Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK

– Dersom du nekter folk å røyke innendørs, så blir det lettere for folk å endre røykeholdningene. Folk er nå mer tilhengere av røykeforbudet enn før, fordi man handler annerledes. Slik er det også med klima; dersom vi lett kan handle klimavennlig blir det større støtte til klimasaken, sier Stoknes.

Dårlig samvittighet

Benedicte Holgersen kjenner seg igjen i flere av Stoknes' begrunnelser.

– Jeg tenker på miljøet og på hva jeg kan gjøre, men det er et for stort og for fjernt problem. Det er vanskelig å se hva avtrykkene vi setter har å si for framtida. Hvis man virkelig skulle ta det innover seg, så ville det også bli veldig vanskelig å leve med.

Da familien kjøpte huset de bor i for to år siden pusset de opp. Man kan lett se at det ikke er innredet etter innfallsmetoden. Alt passer sammen.

Den gamle sofaen ble byttet ut, ikke fordi den var slitt, men fordi fargen var feil. På kjøkkenet står de nye, moderne metallstolene godt til den nye kjøkkeninnredningen og til serviset i skapene.

– Jeg har dårlig samvittighet for at jeg føler jeg handler for mye. All produksjon krever energi og det blir mye avfall. Men jeg er lei av å kjøpe billige, dårlige ting som blir fort ødelagt. Jeg føler det er mer i tiden å kjøpe kvalitet som skal vare.

Hun bruker bilen så lite som mulig og sykler eller går for å hente i barnehagen når hun nå er i permisjon og ikke må rekke jobb til klokka 08.00. Hun kjefter på mannen når han lar varmtvannet renne, unner seg ikke lange dusjer og er nøye på kildesortering. I april reiser hun til Syden sammen med familien.

– Jeg prøver å gjøre de tingene jeg kan, uten at komforten minsker. Jeg tror ikke vi nordmenn er villige til å endre livsstil og droppe ferier i utlandet, men hvorfor vi ikke er det? Det må være fordi vi ikke kjenner problemene på kroppen. Vi har det for godt, sier Holgersen.

– Hva må til for at du skal ta mer ubehagelige valg av hensyn til miljøet?

– Jeg måtte merke problemene på kroppen, at det var farlig å gå ut på grunn av luftforurensning, at vi måtte begynne å rasjonere på rent vann eller lignende. Da hadde man måttet tenke mer over det.

Benedicte Holgersen - Den gamle sofaen ble solgt på finn.no og byttet ut med en ny i riktig farge. - Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK

Den gamle sofaen ble solgt på finn.no og byttet ut med en ny i riktig farge.

Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK

– En grunnleggende del av alle valg

Marte Rostvåg Ulltveit-Moe har vern av naturen som yrke og må kunne sies å tilhøre de 14 prosentene av Norges befolkning som er svært bekymret for klodens framtid.

Marte Rostvåg Ulltveit-Moe - Marte Rostvåg Ulltveit-Moe er leder av Naturvernforbundet i Kristiansand og tenker miljøkonsekvenser med det meste hun foretar seg. - Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK

Marte Rostvåg Ulltveit-Moe er leder av Naturvernforbundet i Kristiansand og tenker miljøkonsekvenser med det meste hun foretar seg.

Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK

– Jeg er veldig opptatt av miljøet. For meg er det en grunnleggende del av de fleste valg jeg tar, sier Ulltveit-Moe.

Hun putter økologiske varer i handlenettet og frakter dem hjem i sykkeltralla. Ser hun at noen har glemt å skru av lyset i andre etasje om morgenen, låser hun seg inn igjen og skrur det av før hun sykler til jobb.

Skal hun på lengre turer tar hun buss eller tog. Hun har ikke bil, og sier hun ikke ville hatt det om den ble kastet etter henne.

– Det er mange grunner til at man gjør en ting. Jeg sykler og det er bra for miljøet, men det er også billig. Jeg sykler også fordi jeg er lat. Jeg kan ikke fordra å trene, og når jeg sykler til jobb og hjem igjen i tillegg til å gjøre noen ærender med sykkel, så er jeg ferdig trent.

Bra for miljøet = bra for mennesket

Hun er opptatt av at miljøvern ikke handler om å være asket og ha det kjipt, mørkt og kaldt, men om å ha det bra som menneske. Selv om hun er en meget bevisst forbruker, tas flere valg på autopilot. Det er lett å gå i den økologiske butikken og velge den økologiske maten, mener Ulltveit-Moe.

– Jeg velger de beste tomatene med mest smak, og det er som oftest de med det økologiske merket. Jeg synes det er fint at det som er bra for meg også er bra for planeten.

– Hvordan ble du så opptatt av miljøet?

– Jeg er glad i naturen. Jeg har sett at ting kan bli bedre når mange gode krefter går sammen. Men jeg har også sett at det er mye som går i feil retning.

– Frykter du for miljøets framtid?

– Det er skummelt å tenke på hva som kan skje hvis vi mennesker ikke skjerper oss og tar mer hensyn til denne fine blå planeten vi bor på. Men det er også spennende å tenke på hvor utrolig mange bra løsninger mennesker klarer å få til når man samarbeider om felles mål.

– Det er bare 20 år siden kloakken rant ut i Byfjorden i Kristiansand og det stinket av det man dro opp. Det er heller ikke lenge siden Otra var ei død elv, mens det nå tas masse laks.

Marte Rostvåg Ulltveit-Moe - Marte Rostvåg Ulltveit-Moe sykler dit hun skal og ønsker seg ikke bil. I sykkeltralla frakter hun alt som skal fraktes, fra listverk til unger. - Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK

Marte Rostvåg Ulltveit-Moe sykler dit hun skal og ønsker seg ikke bil. I sykkeltralla frakter hun alt som skal fraktes, fra listverk til unger.

Foto: Anne Torhild Nilsen / NRK

Tror på suksess

Klimapsykolog Per Espen Stoknes er også positiv til framtida. Han mener de barrierene som gjør at mennesker ikke klarer å ta inn over seg klimatruslene kan snus til suksesskriterier.

– Vi må kommunisere klimautfordringene slik at det oppleves nært. Vi må gjøre det lettvint å handle mer i tråd med klimasaken slik at vi slipper benekningsbehovet. Vi må også finne fortellinger som ikke handler om kostnadene ved å handle miljøvennlig, men om et bedre samfunn og en bedre natur, sier Stoknes.

Han opplever at det er en sterkt oppblomstrende interesse for å ha fokus på løsninger i stedet for dommedagsprofetier, og mener det er veien man må gå.

– Noe av utfordringen til politikerne og myndighetene er å kommunisere hvor mye bra som faktisk skjer. Det er riktig at vi har full gass i forhold til olje- og gassutvinning, men det er også slik at det skjer mye bra teknologi og samfunnsendringer innen bygg, transport og industri.

– I landbasert industri har man klart å kutte energiforbruk og utslipp mye. Passivhus og bedre isolering sørger for at vi bruker mindre energi, selv om vi har større hus. Og i Norge er vi ledende når det gjelder elbiler per hode, sier Stoknes.

– Å gjøre disse handlingene synlige er en del av strategien for løsninger. Dermed blir det lettere å henge seg på.