Rognebærmøll er en liten sommerfugl som liker seg på rognebær, hvor den legger egg. Siden det ikke er like mye rognebær hvert år. De gangene det er for mye rognebærmøll i forhold til mengden med rognebær så velger møllen å heller legge egg i epler.
– Det er ingen ideell vertsplante for møllen, men den legger egg der og larvene prøver å komme seg inn i eplet, forteller Nina Trandem ved bioforsk i Ås. Hennes arbeidsområde er blant annet nytte- og skadedyr i bær og frukt.
Hun mener at duften til rognebær og epler kan være ganske like, og er årsaken til at møllen velger å legge egg på eplene.
I disse dager klekker eggene og små larver spiser seg inn i eplene og dør der.
Rognebærmøllen foretrekker rogn, men angriper epler når de ikke er ledige bær. Den skiller mellom rogn og eple ved hjelp av lukt.
Aldri like mye bær
Forskning viser at få kart på rognebærtrærne fører til at den såkalte rognebærmøllen også legger egg på eplekart. Det er rett og slett for få rognebærkart i forhold til antall møll.
Rogna setter ikke like mye bær hvert år. Grunnen til det er ifølge Trandem et forskningsspørsmål.
– En teori er nettopp for å sulte ut skadedyr som rognebærmøllen.
Årets tellinger viser så få rognebærkart at man må regne med makk i eplene i år, skriver Fylkesmannen i Vest-Agder på sine nettsider.
Varsel om fare for angrep av rognebærmøll, og dermed makk i eplene, beregnes av Bioforsk Plantehelse i samarbeid med lokale aktører. Prognoser for rognebærmøll blir sendt ut i juni hvert år.
Fare for angrep
Epledyrkerne får råd om hvordan de skal forebygge skadedyr.
– Da er det sprøyting med plantevernmidler som har vært det tiltaket som har vært tilgjengelig. Det er nok også en fordel at det ikke er så mye rogn i nærheten av der epletrærne står, forteller Trandem.
Men for dem som har epler hjemme i hagen mener hun at det ikke er så mye de kan gjøre.
– Som regel så blir det mer enn nok epler. Det forventes ikke at alle epler blir ødelagt, men det er fare for angrep i år, avslutter Trandem.
Tap-tap situasjon
Det er ikke bare de med epletrær som får svi når rognebærmøllen ikke finner nok rognebær og oppsøker hager og epletrær. Larvene selv har dystre fremtidsutsikter.
Det er sjelden at det blir nye møll av larver som klekkes på epler. De finner ikke veien ut av eplene igjen og dør der.
Tidligere sprøytet man mot møllet når angrep var ventet, men det er, ifølge Bioforsk, ikke lengre tillatt å bruke de aktuelle plantevernmidlene. De er for giftige.
Teller rognebærblomster hvert år
Norge har ifølge Fylkesmannen vært et foregangsland innen varsling og bekjemping av skadedyr og sykdommer på nyttevekster. I 35 år har fylkesgartneren i Vest-Agder drevet med telling av blomster og bær på rognebærtrærne og levert informasjon til varslingen.
Nå opphører imidlertid ordningen for Vest-Agders del ettersom fylkesgartnerstillinga avvikles i sommer.
