Hopp til innhold

Vanskelig å få jobb i små kommuner

Flyktninger har store problemer med å få seg jobb i små kommuner. Nå får kommunene beskjed om å jobbe hardere for å få dem i jobb.

Flyktninger har store problemer med å få seg jobb i små kommuner. I flere år har Staten bedt kommunene om å ta i mot flere flyktninger: Nå får kommunene beskjed om å jobbe hardere for å få dem i jobb.

– Jeg vil bo her, jeg trives. Folk er snille og hjelpsomme, sier Ramadan Ali (40) som har bodd fem år i Gjerstad i Aust-Agder.

På fire år har det kommet 55 flyktninger til Gjerstad. Av de voksne er kun tre i jobb, og det er deltidsarbeid opplyser den lille kommunen.

– Det høres bekymringsverdig ut. Å kvalifisere flyktninger til arbeid og utdanning er kanskje det viktigste en kommune gjør for å lykkes med integreringen. Hvis få kommer ut i arbeid tilsier det at her må noe gjøres, sier Regiondirektør i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) Sør Ingrid Sætre.

Ingrid Sætre

Regiondirektør i IMDI Sør Ingrid Sætre.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Kommunen fortsetter å ta imot ti flyktninger årlig, selv om arbeidsmarkedet er stramt. I flere år har staten bedt kommunene om å ta imot flere flyktninger.

Vanskelig å få jobb

Ramadan Ali har selv kjørt rundt til bedrifter og lagt igjen CV-en sin, men uten å bli oppringt av en eneste bedrift. Nå får han arbeidstrening med forefallende arbeid i kommunen og for lag og foreninger i bygda, med gjøremål som en vaktmester.

Han har truckførerbevis, og skal snart kjøre opp for å få sertifikat på buss og lastebil.

– Jeg håper å få en jobb som sjåfør. Det er kjedelig å bare sitte hjemme, sier Ali.

Han har egen bil og kan godt pendle til eksempelvis Arendal hvis det må til, men han innser at det kan bli nødvendig å flytte for å få seg jobb.

Flyktninger går først et to år langt introduksjonskurs, før de fleste går over på andre kurs. Det legges et løp over fem år, der mange ikke når målet om en jobb.

– De blir frustrerte. Det er kurs som gir dem håp om jobb. Hvis det ikke skjer blir det oppfattet som et nederlag, sier NAV-leder i Gjerstad Jens-Jacob Aasbø.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Ramadan Ali

Ramadan Ali (40) er for det meste hjemme, men har noen dager med arbeidstrening, der han hjelper til med forefallende arbeid i kommunen som en vaktmester.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Sørlandskommunen er ikke unik. I Aust-Agder bosetter alle kommuner flyktninger. Halvparten av kommunene har 2500 eller færre innbyggere.

– Jeg tror Gjerstad er ganske typisk for mange små kommuner rundt om i landet, sier Sætre i IMDI.

Hun mener mange av kommunene har et godt apparat i den første fasen med å finne bolig, tilbud om skole, barnehage og helseoppfølging.

– Men vi ser at for få går over i arbeid. Dermed flytter flere av dem, og de som blir kan skape store utgifter for kommunen. Spesielt på sosialhjelp, sier Sætre.

Må øke trykket

Mange kommuner ligger langt under regjeringens mål om at 55 prosent av flyktningene skal ha jobb eller gå videre med utdanning etter introduksjonsprogrammet. I fjor lå landsgjennomsnittet på 47 prosent.

Jens-Jacob Aasbø

NAV-leder i Gjerstad Jens-Jacob Aasbø sier det er vanskelig å skaffe jobb til flyktninger som har lite relevant kompetanse, og store helseproblemer.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

Gjerstad lå på 22 prosent, mens suksesskommunen Grimstad lå på 81 prosent. Derfor etterlyser IMDI økt innsats i små kommuner.

– Jeg tror det handler veldig mye om hva kommunene gjør. Har de nok trøkk, har de nok kvalitet og kreativitet? spør regiondirektør Sætre og anbefaler:

– De må tenke på om de gjør en målrettet oppfølging av denne personen, så den har mulighet til å få seg jobb. Der kan det være et potensial til å få de som står nærme arbeidslivet ut i jobb, sier regiondirektør Sætre.

Gjerstad er blant kommunen på Sørlandet som tar imot flest flyktninger i forhold til innbyggertallet. Det bor nå 103 flyktninger i kommunen med snaut 2500 innbyggere.

I det eritreiske miljøet forteller flere at de føler seg tvunget til å flyte for å få jobb, selv om de trives og vil være i bygda. Noen av dem har barn som er godt integrert med venner, på skole og i idrett.

Mange sliter

Både kommunen, IMDI og NAV understreker at utfordringene med å få flyktninger i jobb er svært sammensatt.

– Jeg tror helseproblemer hos flyktninger er underkommunisert. Dette er ikke lykkejegere. Selv om mange sterkt ønsker å komme seg ut i jobb, så er det ikke sikkert de har helse til det, sier NAV-leder i Gjerstad Jens Jakob Aasbø.

Han minner om at mange har en svært dramatisk bakgrunn, og mener deres reelle muligheter for å lykkes i arbeidslivet bør avklares mye raskere:

– I den avklaringen hos NAV, kan vi klart forbedre oss og få dette avklart raskere.

– Hva fører det til at dette tar tid?

Elfi Jonassen

Enhetsleder Elfi Jonassen ved Familiehuset i Gjerstad kommune.

Foto: Håkon Eliassen / NRK

– Det fører til en frustrasjon der folk kjører i en rundkjøring de ikke vet veien ut av. Det er veldig vondt og frustrerende. Det at de så sterkt ønsker en jobb de ikke kan klare, gjør at det blir en del nederlag, sier Aasbø.

– Noen er litt for fastlåst i hva de skal bli, sier enhetsleder for Familiehuset i Gjerstad kommune Elfi Jonassen.

Familiehuset koordinerer forebyggende arbeid, folkehelse og psykisk helse i kommunen.

Også Jonassen ser at dette med jobb er vanskelig for flyktningene:

– Alle vil ha jobb, og de er veldig målrettet på det. De blir skuffet og desillusjonert i en periode etter at de har satset ganske mye i introduksjonsprogrammet og så ikke får jobb. Den fasen er kritisk. Det er litt med forventninger og hvor lang tid det tar å få seg en jobb.

Kommunens varaordfører Inger Løite (Ap) vedgår også at jobben som må gjøres er krevende.

Inger Løite

Varaordfører i Gjerstad Inger Løite (Ap).

Foto: Håkon Eliassen / NRK

– I det siste har vi fått en del mennesker som gir oss flere utfordringer. Det er analfabeter og folk som trenger lengre tid for å bli selvgående. Vi har kanskje litt for høye forventninger til når de skal bli selvgående.

I likhet med NAV er hun opptatt av å få redusert tiden som brukes på å finne ut om en person i det hele tatt er i stand til å jobbe:

– Situasjonen for hver enkelt må avklares. Vi må finne gode løsninger for hvordan vi skal klare å få dem ut i arbeid. Er du 50 år og analfabet, så er det liten sannsynlighet for å komme raskt i arbeid.

Eneste inntekt blir da sosialhjelp, og det koster kommunen dyrt.

– Det må slå tilbake på oss politikere, som kanskje ikke har forberedt oss godt nok og sendt klare nok bestillinger på hva vi ønsker med flyktningarbeidet i kommunen. Vi har en jobb å gjøre, sier Løite.

Hun understreker at dette er aller mest bekymringsverdig for personene det gjelder, og ikke kommunen.

Vil ta imot

IMDI avviser at de ber kommuner om å ta imot flere flyktninger enn de kan håndtere, og mener ti personer i året er passe for kommuner med under 2500 innbyggere. Flere kommuner ser også en gevinst av å øke innbyggertallet med flyktninger.

– Det er 5000 som venter på bosetting. Vi tror mange kommuner kan ta imot enda fler enn i dag, sier regiondirektør Sætre.

Lederen for Familiehuset i Gjerstad peker på en helt annen diskusjon nå enn før.

– Politikerne spør ikke om vi skal ta imot, nå er det en selvfølge. Nå er de mer opptatt av om vi klarer å gi dem det de trenger. Og det tenker jeg at vi både klarer og ikke klarer, sier Jonassen.

– Vi har alle et ansvar, men som liten kommune har vi absolutt tatt kvoten vår, sier varaordfører Løite.

Ved utgangen av oktober var det 6173 personer bosatt i norske kommuner, det er 18 prosent flere enn i fjor viser tall fra IMDI.

I 2013 ble det bosatt 6551 i norske kommuner. Det ble bosatt 188 flyktninger i Aust-Agder og 349 i Vest-Agder i 2013.

En rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at mellom 70 og 80 prosent av flyktningene etter fem år fortsatt bor i den kommunen de først ble bosatt i.

Siste nytt fra NRK Sørlandet

null
Spiller nå
Sjimpanser på påskeeggjakt 00:55
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 02 0,87 kr
Dyrest kl. 20 1,48 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,4 kr 25 min.
  • Dusje 3,7 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,5 kr En vask
  • Varmeovn 0,9 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Feb 2023 – feb 2024
    + 6,3 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 5,5 %