Hopp til innhold

Sørlandsbanen først med lyntog?

Togstrekningen mellom Oslo, Kristiansand og Stavanger er best egnet til å bygge ut for høyhastighetstog. Det går frem av Høyhastighetsutredningen som ble lagt frem i dag. Men ingen lyntogprosjekter i Norge vil være lønnsomme, ifølge utredningen.

Lyntog

Det finnes ulike typer lyntog i hele verden, men å bygge ut for lyntog i Norge vil ikke være lønnsomt, viser ny utredning.

Foto: GABRIEL BOUYS / AFP

Sørlandsbanen kommer dermed meget godt ut i utredningen om fremtidig høyhastighetsbaner her i landet.

Ifølge utredningen bør strekningen mellom Oslo og Stavanger bygges ut først.

Forutsetningen er at Sørlandsbanen kobles sammen med Vestfoldbanen.

Norge utreder høyhastighetstog

Leder for Høyhastighetsutredningen Tom Stillesby presenterte i dag lyntogplanene i Norge.

Foto: Øystein Grue / Jernbanemagasinet

– Den strekningen som vil få flest antall passasjerer er Oslo-Kristiansand-Stavanger, og denne strekningen vil få mellom 5 og 5,5 millioner passasjerer per år. Hvis det skal bygges høyhastighetsbane i Norge, så ser vi denne strekningen som den mest aktuelle å starte med.

Det sa leder for Høyhastighetsutredningen Tom Stillesby, da rapporten ble presentert i Oslo i dag.

En høyhastighetsbane vil få hovedstopp på Sørlandet i Arendal, Kristiansand og Mandal, og det kan også bli stopp ved Flekkefjord, Lyngdal, Søgne, Lillesand og Brokelandsheia.

Ikke lønnsomt

Det er fullt mulig å bygge høyhastighetsbaner i Norge, ifølge utredningen, men det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge slike baner.

Dessuten viser beregninger at det vil koste 53 milliarder kroner å oppgradere dagens jernbane.

Utredningen har sett på disse strekningene:

  1. Oslo-Bergen
  2. Oslo-Trondheim
  3. Oslo-Kristiansand-Stavanger
  4. Oslo-Göteborg
  5. Oslo-Stockholm
  6. Bergen-Haugesund-Stavanger i kombinasjon med 1 og 3

Kostbart

Utbyggingskostnadene er betydelige for alle alternativer og varierer i stor grad med tunnelandelen på de forskjellige strekningene.

Bedriftsøkonomien er positiv for alle strekningene unntatt Bergen- Haugesund-Stavanger hvis kostnader forbundet med investeringer holdes utenfor.

Høyhastighetsbaner fører til redusert utslipp av CO2 etter at banene er satt i drift.

Antall år før man oppnår CO2 utslippsbalanse varierer i stor grad med tunnelandelen på de forskjellige strekningene, heter det i rapporten.

Samfunnsøkonomien er negativ for alle strekningene.

Sørlandsbanen først

Strekningen Oslo-Stavanger, via Tønsberg, Porsgrunn, Kristiansand og Egersund er den strekningen som utredningen anbefaler blir bygget først.

Denne strekningen får cirka en million flere passasjerer per år enn noen av de andre strekningene.

Jernbanedirektør Elisabeth Enger

Jernbanedirektør Elisabeth Enger sier høyhastighetsbane vil skape økonomisk vekst og lokal utvikling.

Foto: Odd Vegard Kandal / NRK

Strekningen Oslo-Stavanger er beregnet å få mellom 5 og 5,5 millioner reisende per år.

Da er det ikke tatt med trafikk på intercitystrekningen Oslo-Porsgrunn.

Et slikt prosjekt bør realiseres i en rekkefølge der parseller/strekninger som gir størst nytte, blir bygget først.

Etter prosjektets oppfatning vil dette være:

  • Drammen–Tønsberg–Porsgrunn med hastighet 250 km/t
  • Sandnes–Egersund–med hastighet 250 km/t
  • Porsgrunn–Kristiansand–med hastighet 250 eller 330 km/t
  • Egersund–Kristiansand–med hastighet 250 eller 330 km/t

– Mulighetene er der

– Utredningen viser at det er fullt mulig å bygge ut høyhastighetsbaner i Norge.

Det sier jernbanedirektør Elisabeth Enger.

– Vi bygger allerede for høyhastighet på Vestfoldbanen og planlegger Follobanen for det samme. En satsing på høyhastighetsbaner på de lange strekningene vil legge til rette for regional utvikling og økonomisk vekst. Nå trenger vi en debatt om jernbanens rolle i et langsiktig perspektiv, sier Enger.

Siste nytt fra NRK Sørlandet

null
Spiller nå
Lett å få flyskrekk av dette - men det finnes råd 00:41
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 04 1,61 kr
Dyrest kl. 07 3,12 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 6,3 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,8 kr En vask
  • Varmeovn 1,5 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %