– Det er for å få ei oversikt over om det finst kvikkleirfarleg grunn.
Det seier Ingrid Havnen, sjefingeniør hos NVE. Ho seier dette er eit viktig arbeid.
– NVE driv med sikring av skredutsette område, så det vil vere ein måte for oss å vite kvar vi skal sikre, og prioritering av områda vi skal sikre.
- Les også:
Kan føre til større skred
Når NVE etter kvart kartlegg kvikkleiren i Kristiansand, Søgne og Songdalen vil det leggje grunnlag for såkalla farekart.
Som eit resultat av dette kan NVE vurdere sikring av eksisterande busetnad.
Havnen seier dei skal leite etter kvikkleire fleire stader.
– Vi har plukka ut fem område som vi går vidare med, og til saman så er det rundt 70 område som vi vil borre i.
– Kva er hovudfaren med kvikkleire?
– Berre eit lite skred kan føre til at store område går ut i eit større skredområde.
Ikkje nytt
Sjølv om kartlegging av kvikkleiren no gjerast i nokre sørlandskommunar, er ikkje dette nytt i norsk samanheng.
Fleire andre stader der førekomsten av kvikkleire er større, er denne kartlegginga gjort for lenge sidan.
Det er særleg Trøndelag og Austlandet som har dei store kvikkleireområda.
– Marin grense er grensa der det tidlegare har vore havavsetningar som kan føre til at det er kvikkleire. Denne grensa ligg mykje lågare på Sørlandet enn det gjer på Austlandet og i Trøndelag. Difor er dei potensielle områda mindre, seier Havnen.
– Ønska i lang tid
Avdelingsleiar i Ingeniørvesenet i Kristiansand kommune, Per Kjelsås, er svært glad for at denne kartlegginga no endeleg kjem på plass.
– Dette er noko vi har ønska i lang tid. Det er viktig i forhold til å kartleggje kva område i kommunen som er utsett av eksisterande busetnad, og i kva område ein må unngå busetnad i framtida.
– Kva konkret vil dykk bruke desse resultata til?
– Dette vil blant anna bli lagt inn i kommuneplanen, slik at ein får temakart som viser kva område som er utsett for kvikkleire. Det vil også bli brukt i forbindelse med godkjenning av reguleringsplanar og byggjesaker.