Sivs kors nådde verdenspressen

Nyhetsanker Siv Kristin Sællmann i NRK Sørlandet ante lite om hva hun satte i gang da hun lot seg intervjue av en journalist i Vårt Land om at ledelsen hadde bedt henne om ikke å bruke korset under nyhetsopplesningen.

– Jeg er sjokkert over hvordan saken har tatt av. Utgangspunktet mitt for å snakke om dette i media, var at jeg var indignert over at noen «der ute» skulle diktere NRK hvordan vi skal opptre. Men jeg ante ingenting om hvilke dimensjoner saken skulle få, forteller Sællmann.

Enten for eller imot

Det er litt over to uker siden saken kom ut i pressen. Sællmann har hele tiden gått på jobb som vanlig, men hun gir tydelig uttrykk for at det har vært en påkjenning å stå i stormen.

– Jeg har aldri ønsket å prosedere min sak i mediene, men jeg synes debatten er viktig å ta. Hva skal vi som nyhetsankere i NRK få lov til å ha på oss, hvor går grensene? Den debatten er jeg nå glad for at vi tar opp. Men mye av det andre som har fulgt i denne debatten, kunne jeg fint vært foruten, sier Sællmann.

Hun har vegret seg for å vise seg i gatebildet i Kristiansand den siste tiden. Folk stopper henne på gata, for å gi støtte, for å meddele hva de synes om saken. Flere kikker etter smykket i halsen. "Har hun på seg korset, tro?". Derfor har hun styrt unna gatebildet så godt det har latt seg gjøre, og heller lagt ut på litt ekstra lange joggeturer i skogen.

Saken om Siv Kristin Sællmann og korset har vakt oppmerksomhet verden over, medier i blant annet Italia, USA, England og Spania har omtalt saken.

– Jeg tror det handler om at det er en enkel sak å forholde seg til, det er litt sånn at enten er du for eller imot. Og så tror jeg at mange oppfattet dette som en trussel mot vår kristne kulturarv, og da er det mange som reiser seg. De vil hegne om det norske og det kjente, mener Sællmann.

Tøffe uker

Dét hun ikke hadde regnet med, var at debatten skulle spore av å handle om forholdet mellom kristne og muslimer.

– Jeg ble rett og slett lei meg da muslimene ble dratt inn i dette på en negativ måte. Denne saken er ikke en sak om konflikt mellom kristne og muslimer, det er viktig for meg å understreke. Samtidig har den siste utviklingen i saken, dette med han fra utenrikskomiteen i Russland som uttalte seg, fått meg til å le. Snakk om at ei fjær kan bli til flere hundre høns, sier Sællmann.

Det var forrige helg at lederen for utenrikskomiteen i det russiske parlamentet, Dumaen, skrev om saken på sin Twitter-konto, omtalt blant annet i Aftenposten. Den russiske politikeren mente det var hårreisende at man tillot homofili i Norge, men ikke nyhetsankere med kors.

• LES OGSÅ: Mener NRK går for langt

– Jeg må ærlig innrømme at de siste to ukene har vært ganske tøffe. Vel har jeg fått en del tilbakemeldinger i løpet av mine 25 år i jobben, men ingenting i nærheten av dette. Jeg har blitt nedlesset av tilbakemeldinger, fra konservative kristne som vil tipse meg om rare bøker jeg må lese, til folk med klare rasistiske ytringer, forteller hun.

Vil bestemme over eget liv

Forsker i religionssosiologi ved Universitetet i Agder (UiA), Irene Trysnes, mener saken vekker så sterke reaksjoner av flere årsaker.

– Det handler om både den kristne kulturarven og om den individuelle friheten, som står sterkt i det norske samfunnet. Vi vil bestemme over eget liv, egen hverdag, og vi provoseres når noen prøver å si til oss at «det får du ikke lov til, det må du gjemme vekk», forklarer Trysnes.

– Men saken vekker også stor internasjonal oppmerksomhet?

– Jeg er ikke så overrasket over det. Dette engasjerer både de som er religiøse og de som ikke er det. Mennesker bruker symboler til å skape mening og identitet, og det vekker sterke reaksjoner fordi det kan være tydelig tegn på forskjellighet, sier Trysnes.

– Er det en slags Østen mot Vesten-debatt?

– Nei, jeg tror ikke det. Korset er et viktig symbol i katolisismen, og den religionen står sterkt i både Afrika, deler av Asia og Latin-Amerika. Men fordi kristendommen har så stor utbredelse i vesten, så vekker det engasjement. Vi vet hva korset står for, påpeker Trysnes.

Hun understreker at man i vestlige land gjerne ønsker at religion skal være en del av det private rom, ikke det offentlige.

– Vi vil ikke ha så mye religion inn i offentligheten. Vi uniformerer oss, vi vil at alle skal se like ut og være like. Ønsker vi da symboler i tv-ruta og overalt? Det er nok det mye av debatten handler om, mener Trysnes.

Prestekappe ble et problem

Eksempelet med Sællmann og korset er ikke unikt. I september i år ble Christoforos Schuff, en ortodoks prest og pedagogikk-student ved UiA i Kristiansand, innkalt til et møte med ledelsen ved UiA. Der ble prestekappen hans et tema, og Schuff ble advart mot at plagget ville skape reaksjoner, og at det kunne gå ut over skikkethetsvurderingen av ham som lærer.

– I vårt samfunn opplever arbeidssøkere press for å droppe hijab uten at det finnes lovmessig grunnlag. Muslimske kvinner har mistet jobben uten lovhjemmel. Jobbsøkere diskrimineres på arbeidsmarkedet, og her finnes det mørketall, tror jeg, forklarte Schuff til NRK 28. september i år.

NRK har vært i kontakt med Schuff, som ikke ønsker å gi noe intervju om saken nå.

Da saken sto på, uttalte den ortodokse presten til NRK at han gikk til pressen med konflikten fordi han ønsket å ta et prinsipielt oppgjør med holdninger til religiøse symboler. Kort tid etter la UiA-ledelsen seg flate og beklaget. I dag er det en god tone mellom partene.

Måtte fjerne smykke med davidsstjerne

Men Schuff er ikke den første læreren som har opplevd at religiøse symboler blir problematisert av arbeidsgiver. I 2004 fikk lærer ved Aftenskolen i Kristiansand, Inge Telhaug, beskjed om å fjerne et 16 mm stort smykke med davidsstjernen.

– Både rektor ved skolen og skolesjefen i Kristiansand var av den oppfatning at smykket måtte av, fordi det var en elev som hadde klaget på at jeg bar det, forteller Telhaug.

Rektor ved skolen presiserte da saken kom opp at davidsstjernen kunne oppfattes som et politisk symbol i en betent konflikt, og at det derfor var problematisk.

– Da pressen fikk ferten i denne historien, gikk det ikke lang tid før daværende undervisningsminister Kristin Clemet kom på banen og ga meg medhold. Skoleledelsen snudde dermed ganske raskt i saken, og sa at jeg fikk bruke smykket mitt igjen, sier Telhaug.

Flere av elevene han underviste var innvandrere. Men Telhaug, som også er en engasjert Israel-venn, forteller at han aldri fikk negative reaksjoner på smykket igjen. Han bar det fram til han sluttet i jobben i 2009.

– Flere av elevene jeg underviste var muslimer, men jeg personlig opplevde aldri at noen av dem ga uttrykk for at smykket mitt var et problem. For meg var det viktig å vise disse elevene at Norge er et land hvor vi setter religionsfrihet, ytringsfrihet og pressefrihet veldig høyt, understreker Telhaug.

Flest saker om hijab og turban

Likestillings – og diskrimineringsombudet (LDO) har siden 2007 behandlet 10 saker som handler om religiøse symboler. Ni av sakene gjelder religiøse hodeplagg, en av disse gjelder kun turban og en både turban og hijab, mens den siste saken gjelder skjegg.

– For øyeblikket behandler vi en sak om uniformsreglement på arbeidsplassen i en sikkerhetskontroll. Dette er knyttet til bruk av hijab og turban, forklarer Åsulv Solstad, seniorrådgiver i LDO.

• LES OGSÅ: Utvalg går inn for hijab i politiet
• LES OGSÅ: Vil drøfte kors med NRK

Han påpeker at sakene som omhandler hodeplagget hijab, ofte ender med at arbeidstaker får medhold.

– Det skal mye til for at det er lovlig forskjellsbehandling å nekte en ansatt å bruke hijab. Vi hadde en sak hvor både vi og nemnda konkluderte med brudd da en politiansatt ble nektet å bruke hijab på jobb, sier Solstad.

Saker om bruk av kors, har de ennå ikke hatt.

– Men vi har tatt kontakt med NRK for å veilede i en ny gjennomgang av deres reglement for bekledning etter saken som nå var oppe, sier Solstad.

Mener NRK gjør rett

Religionshistoriker ved Universitetet i Stavanger, Anne Kalvig, mener det er bra at NRK kjører en streng linje overfor sine nyhetsankere når det gjelder bruk av religiøse symboler.

– Nyhetsopplesningen skal være en mest mulig nøytral og inkluderende arena, og da synes jeg det er en lur ting av NRK å si at det ikke skal være noe symbolsk forstyrrende som skal være med, sier Kalvig.

Hun tror mye av grunnen til at så mange har latt seg provosere i kors-saken skyldes noe mer enn religion.

– Jeg tror ikke denne saken primært handler om korset som et religiøst symbol, men som et symbol på nasjonalitet, kultur og tradisjon, sier Kalvig.

– Ville vi reagert annerledes hvis dette dreide seg om en hijab eller turban?

– Debatten ville sett helt annerledes ut. Vi så jo at akkurat at det motsatte skjedde da en kvinne fra Sandnes ba om å få bruke hijab til politiuniformen for å fronte sin tilhørighet. Da var fordømmelsen ganske sterk, sier Kalvig.

Grisebilde ble fjernet

For ti år siden skapte et lite grisebilde på Sørlandet Sykehus i Kristiansand mye bråk. Like før påsken i 2003, mottok direktøren på sykehuset henvendelser fra flere muslimer som følte ubehag ved at sykehuset hadde et bilde av en gris på en av dørene i barneavdelingen.

Bildet av den lille grisen var av ett av mange små, dyrebilder som hang på dørene til pasientrommene på barneavdelingen, og var ment som hjelp til barna, slik at de lettere skulle finne fram til rommene sine. Men grisen regnes som et urent dyr i islamsk kultur, og derfor var det noen som reagerte.

– Vi bestemte oss for å fjerne bildet. Noen synes det bare var tøys å fjerne det, men vi sa at hvis bildet opplevdes vanskelig for noen, så ville vi fjerne det. Og det gjorde vi.

Det forteller Kåre Danielsen, nåværende leder ved barneavdelingen på sykehuset i Kristiansand. Men hendelsen skjedde ikke uten oppstyr. Mens lederen for Det Muslimske Trossamfunn for Agder-fylkene, Mohammed Arshad Dar, var glad for at grisebildet ble fjernet, var det andre muslimer som reagerte.

« Hvis man begynner å ta opp at det er griser overalt i dette samfunnet, fører det til enda større fordommer mot muslimer. Muslimer arbeider i pizzabransjen hvor det brukes svinekjøtt. Klart nordmenn reagerer på dette.», uttalte Faiz Alam, leder av Minhaj ungdom, i Idara Minhaj-moskeen, til Aftenposten 27. april 2003.

Danielsen husker godt at det var mange som reagerte.

– Det kom mye reaksjoner på at vi valgte å fjerne bildet, og det ble mye debatt med sterke følelser i mediene rundt dette. Det gikk nettopp på slike ting, som at skal ikke vi som nordmenn beholde slike symboler, hvorfor skal vi tilpasse oss, mens andre mente vi måtte vise toleranse, sier Danielsen.

Vekket harme

Tekstilkunstneren Else-Marie Jakobsen var en av dem som engasjerte seg heftig for å få den lille grisen tilbake. Tre år etter at grisen ble fjernet, tok hun til orde for å få det omstridte bildet tilbake.

Men grisen kom ikke opp igjen.

– Vi tok ned bildet av grisen fordi enkelte av våre pasienter ble støtt. Jeg ser ingen grunn til å endre på det, uttalte sykehusdirektør Jan Roger Olsen ved Sørlandet sykehus til Fædrelandsvennen den gang.

Selv om mange av debattantene mente at man måtte tåle grisen, sa Olsen at saken ikke dreide seg om prinsipper, men om å vise respekt for alle pasientgruppene. Den holdningen slutter nåværende avdelingsleder ved barneavdelingen, Kåre Danielsen, seg til. Han sier det har vært helt stille rundt bildet de siste årene.

– Men saken har ført til at vi tenker nøyere gjennom hva som ligger i slike symboler, forklarer han.

Har lagt vekk korset

Tilbake i NRK Sørlandets redaksjonslokaler sitter Siv Kristin Sællmann og forsøker å konsentrere seg om de vanlige arbeidsoppgavene. Korssaken vil hun helst legge bak seg. Hun understreker at hun neppe ville latt seg intervjue om saken igjen, hadde hun kunne spolt tilbake i tid.

– Jeg skjønner at denne saken er komplisert for NRK, det er ikke bare å si at det er OK å bruke korset, da må man også se på andre religiøse symboler. Og jeg mener ikke at et smykke med kors er mer legitimt å bruke enn andre religiøse smykker, presiserer Sællmann.

Selv tviler hun på at hun vil ta på seg det omstridte smykket igjen med det første.

– Jeg vurderte en stund å selge det på e-bay, men det har jeg slått fra meg. Men det er nok lenge til jeg kan bruke det igjen. Det er knyttet så mye følelser og meninger til det smykket nå, sier Sællmann.