Han tar med NRK ut i fjæra hver tirsdag i sommer, på jakt etter småknask de færreste spiser. Selv er han forundret over hvor få som bruker sjøens egne vekster til matlaginga, eller rett og slett som snadder på
strandturen.
Havets grønnsakhage
Denne dagen har Bodvin funnet seg en fin bukt ytterst på Tromøya i Arendal. Her er det friskt vann og god utskifting av havvannet.
Her leiter han ivrig med håv, og bruker en spesiell kasterive for lettere å fange opp sjøens vekster.
– Det er flott redskap som er enkel å bruke dersom man ikke har planer om å bade, og det hadde ikke jeg i dag, humrer han.
- Oppskrift:
Det første den matglade forskeren drar opp er en såkalt sjøsalat, som nesten ser ut som en helt vanlig grønn salat. Og når han smaker på den beskriver han den slik.
– Den er sprø, den har god smak, og har vanlig salatkonsistens. Veldig bra egnet som salat, sammen med f eks tomater og agurk.
Salaten er best rå, og finnes de fleste steder ytterst langs kysten.
Havets gode Søl
Lenger ute på berget kaster han redskapen rett ut i havet. Etter noen iherdige forsøk lykkes han med å fange en annen spennende tangart, nemlig søl.
Bodvin viser stolt frem en rødlig plante med 15 cm lange blader, som fremdeles drypper av saltvann.
– Søl er den røde gode tangen som i tidligere tider var verdifull som proteinkilde for folk langs kysten. Den er næringsrik og smaker svært godt, bedyrer han.
Tradisjonelt ble denne tangarten servert rå, tørket eller kokt sammen med tørket fisk, melk og brød eller poteter og smør.
Noen steder ble ferske havalger også bakt inn i brød, eller man laget geléaktige tangbrød av tørkete og malte alger.
– I dag brukes den av de færreste, men egner seg altså veldig godt til matlaging, også tørket og lagret, sier Bodvin.
Sjøsalat og søl som toast
Han har også engasjert kokker og andre matglade til å eksperimentere med sjømaten han finner, og havforskerkollega Frithjof Moy foreslår tangen til toast.