Skogbrannen i Froland i 2008 varte i seks dager, og dekket et område på 30.000 mål. (Arkiv).
Foto: Schrøder, Tor Erik / SCANPIX
Folk jobbet iherdig for å slukke flammene og prøve å redde egne hus og hytter i Froland i 2008. (Arkiv).
Foto: Odd Rømteland– Vi har hatt samarbeid på denne måten tidligere, men vi må innrømme at det har blitt en del støv på de listene, sier overbrannmester Johnny Flæte i Kristiansandsregionen Brann og Redning.
– Nå ønsker vi å få dette opp i dagen igjen, sier han.
Mer enn 100 grunneiere
Nå skal listene med oversikt over alle grunneiere og skogeiere oppgraderes.
Ved hjelp av landbrukskontorene i de seks kommunene som brannvesenet i Kristiansands-regionen dekker, skal lokalkunnskapen settes i system.
Trolig vil mer enn 100 grunneiere kunne stille traktorer og annet utstyr til disposisjon ved en brannkrise.
– De kjenner infrastruktur og skogsveier og hvor det er vann og hva slags type skog det er. De vet hva som er verdt å bevare om man kan, sier Flæte.
– I tillegg har de mye ressurser. De har traktorer, gjødselvogner, ATV-er og utstyr som vi ikke har tilgang på i første omgang, sier han.
- Les også: – Folk tar ikke skogbrannfaren på alvor
Får god respons
Flæte sier de har svært gode erfaringer med grunneiere og skogeiere, fordi de alltid blir møtt med en positiv innstilling.
– Det er utelukkende positivt. Nå er det først og fremst gjennom landbrukskontorene vi har kontakten, men tilbakemeldingene vi får derifra er at dette mottas positivt, sier Flæte.
Flæte sier at de ønsker å være mest mulig rustet dersom man får en ny storbrann som man så i Froland for noen år siden.
- Les også: Tar lærdom av skogbrannen
– Dette med klimabaserte hendelser blir det mer og mer av. I vårt distrikt er det store skogsområder, og der kan vi få store hendelser, sier Flæte.
