– Jeg tenkte, hva har jeg gjort? Det er min skyld at hun kommer til å dø

– Jeg blir ofte minnet på ulykken. Jeg kommer aldri til å komme over dette. Folk sier at tiden leger alle sår, men det er bare tull. Dette er noe jeg må bære med meg resten av livet, sier mannen til NRK.

Skulle til byen

Det har gått over seks år siden den fatale dagen som forandret både livet til «Morten» og ikke minst familien til kjæresten hans.

«Morten» ble som 22-åring dømt for uaktsomt bildrap på sin egen kjæreste. Nå har han gått videre i livet, men ønsker ikke å stå frem med navn og bilde av hensyn til jobb.

• LES OGSÅ: – Jeg kan jo ikke tilgi at han tok livet av datteren min

For seks år siden var 21 år gamle «Morten» som mange andre på sin alder, interessert i bil. Denne våren har han endelig spart nok penger til at han kan kjøpe drømmebilen. En Nissan Skyline, en fartsmaskin, ofte brukt til banekjøring. Men sertifikat har ikke 21-åringen. Han har strøket på teoriprøven to ganger.

– Jeg hadde på en måte gitt litt opp og var veldig utålmodig etter å komme meg bak rattet, forteller han.

Ulykkesdagen, en solrik dag i slutten av mai, skal «Morten» og kjæresten Linn Cecilie Abelsnes (18) til byen i Kristiansand for å spise soft-is, noe de to gjorde hver søndag.

På veien plukker de opp et vennepar. Kort tid senere, etter en rundkjøring, gir Morten full gass og bilen akselererer kraftig. 21-åringen mister kontrollen i en slak høyresving. Bilen får sleng og havner i autovernet. Så smeller det. «Morten» kolliderer med en annen bil. En familie på fem. To voksne og tre barn.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Var sikker på at det kom til å gå fint

«Morten» husker lite fra selve ulykken.

– I ettertid har jeg blitt fortalt at jeg mistet kontrollen i svingen.

Linn Cecilie får store hodeskader og svever de neste dagene mellom liv og død. Hun blir holdt i kunstig koma, men det er lite legene kan gjøre.

Etter ni dager blir respiratoren slått av. I løpet av de ni dagene har konsekvensene av bilkjøringen sunket inn hos «Morten». Han forstår nemlig ikke hvor alvorlig det var til å begynne med.

– Jeg var sikker på at det kom til å gå fint. Jeg var i en slags sjokktilstand. Det gikk nok to, tre dager før det begynte å gå opp for meg hvor alvorlig situasjonen var for Linn Cecilie, han.

I retten blir det antydet at «Morten» kan ha kjørt så fort som 120 kilometer i timen. Fartsgrensen på ulykkesstedet var 60, men er i dag satt ned til 40 kilometer i timen. Ulykkeskommisjonen fra Statens vegvesen konkluderte med at farten kan ha vært 85.

– Jeg var langt nede

Selv husker ikke 26-åringen hvor fort han kjørte.

– Det kan ha vært over 85 kilometer i timen. Jeg innrømmer uansett at jeg kjørte altfor fort.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Dagen etter ulykken våkner «Morten» opp på sykehuset. Kvelden før har faren hans fortalt at kjæresten Linn Cecilie er alvorlig skadd. Men dette husker han ingenting av.

Hva tenkte du da du innså at Linn Cecilie ikke kom til å overleve?

– Jeg tenkte, hva har jeg gjort? Det er min skyld at hun kommer til å dø. Jeg var langt nede, sier han.

Tilbake etter ulykken sitter en far som har mistet sin eldste datter.

– Det var ni dager med helvete, sier Arild Abelsnes om dagene etter ulykken.

Les hele intervjuet med faren til Linn Cecilie her.

Regjeringen vil øke fartsgrensen

Nå vil den nye regjeringen øke fartsgrensen på de beste motorveiene i landet til 110 kilometer i timen.

– Forslaget innebærer også at vi i fremtiden ønsker å bygge veiene slik at de kan tåle en fart på 130 kilometer i timen. Det gjør allerede noen av de beste veiene i Norge, sier Bård Hoksrud, stortingsrepresentant for FrP og statssekretær for samferdselsministeren.

Hoksrud understreker likevel at regjeringen har bestemt at fartsgrensen de fire neste årene ikke skal økes til mer enn 110.

– Før vi vedtar noe kommer vi også til å ha en dialog med Vegdirektoratet, som har ansvaret for fartsgrensene. De har også kommet med innspill til samferdselsdepartementet tidligere om at fartsgrensen kan økes på noen av de beste veiene i Norge, sier FrP-politikeren.

– Vi er alle opptatt av trafikksikkerhet og jeg tror ikke løsningen nødvendigvis er høyere fart, men jeg tror løsningen er å ha fartsgrenser som folk føler er riktig, mener Hoksrud.

Frykter høyere fartsgrenser kan føre til flere dødsulykker

«Morten» frykter at det nye forslaget fra den blå-blå regjeringen kommer til å føre til enda flere dødsulykker.

– Jeg synes det er litt fort i forhold til veistandarden i Norge. Med høyere fart øker risikoen for at det går galt hvis du først kolliderer, mener 26-åringen.

Hoksrud understreker at det er viktig at politikerne i størst mulig grad kan nå ut til ungdommen for å få de til å forstå farligheten av for høy fart.

– Det er ikke tvil om at vi må jobbe aktivt for å få ungdom til å forstå at fart er farlig og vi kan ikke bare sette opp fartsgrensen og være fornøyd med det. Vi må selvfølgelig følge med på hvordan utviklingen er. Der man setter opp farten, må man også sørge for at forholdene er lagt til rette, og at det er forsvarlig å øke fartsgrensen, sier politikeren.

– Unge menn tar større sjanser

I underkant av 1700 personer har blitt drept i trafikken de siste åtte årene. Fra 2011 og frem til juni i år har 45 personer blitt dømt for uaktsomt bildrap. (Tallene for antall dommer hittil i år kan bli endret).

Hittil i 2013 har 159 personer mistet livet på norske veier. Dette er derimot kun et foreløpig tall og kan bli endret ettersom analysegruppene til Statens vegvesen ikke har analysert alle ulykkene hittil i år. Møteulykke og utforkjøringer dominerer ulykkesbildet.

I fjor omkom 145 mennesker i trafikken i løpet av hele året.

Menn under 25 år er ifølge Statens vegvesen overrepresentert når det gjelder de mest alvorlige ulykkene på norske veier.

– Når du får førerkortet har du en mye større risiko for å havne i en ulykke enn når du blir eldre og har mer erfaring. Unge menn er spesielt utsatte. De utgjør en veldig stor andel av dem som omkommer, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen.

Hun mener unge bilførere, spesielt menn, er mindre flinke til å vurdere risikoen enn mer erfarne bilførere.

– Generelt tar de unge større sjanser, de kjører for fort og overvurderer egne ferdigheter. Denne atferden er spesielt tydelig hos unge menn.

Mellom 150 og 200 dør i trafikken hvert år

Ifølge Statens vegvesen er det møteulykker og utforkjøringsulykker som dominerer ulykkesbildet med mer enn 70 prosent av ulykkene og antall omkomne.

– Vi i Statens vegvesen jobber hardt og målrettet for å få ned tallene. De siste årene har det omkommet mellom 150 og 200 mennesker i trafikken hvert år. I hver av disse ulykkene rammes enkeltpersoner og familier, og vi ønsker selvsagt at tallet skal bli så lavt som overhodet mulig, sier Ranes.

Hvorfor det svinger så fra år til år er ikke helt enkelt å forklare.

– Det er nok i stor grad tilfeldigheter og når vi ser store endringer fra et år til et annet. Og det er kanskje ikke året i år som er spesielt negativt, men det er fjoråret som var et veldig positivt år der tallet var forholdsvis lavt. Det er sånn sett fjoråret som skiller seg mest ut fra den langsiktige trenden, og ikke året i år, sier hun.

– Det var om å gjøre å ha den sprekeste bilen

Over ett og et halvt år tok det før rettssaken mot «Morten» kom opp. Han ble dømt til fengsel i ett år og seks måneder. I retten erkjente han straffskyld.

«Morten» kom fra ulykken uten store skader. En knekt albue, noen fingre, samt skader i nakken.

Han mener det må en holdningsendring til blant unge, fartsglade menn.

– Man bør tenke seg om. Jeg så mange ulykker før min egen ulykke, så jeg visste hvilke konsekvenser det kunne få. Men jeg tenkte at det aldri kom til å skje meg. Det var om å gjøre å ha den dyreste og sprekeste bilen. Det var status. Mange kjører fort for å tøffe seg.

Faren til Linn Cecilie, Arild Abelsnes er enig. Han mener farten er det største problemet.

– De må slutte å tenke «det skjer ikke meg». For plutselig skjer det, og vi har ikke råd til å miste noen.

Han mener det har vært for mange dødsulykker på norske veier de siste årene, spesielt på Sørlandet.

– Hvor mange ulykker må til for at politikerne skjønner at de må gjøre noe med veiene?

«Morten» håper hans historie kan bidra til at slike ulykker ikke skjer igjen.

– Jeg tror slike hendelser kan være med å skremme ungdommer litt. Å lese om en ulykke i avisen er ikke det samme som å møte noen som har opplevd det selv. Han mener foredrag fra folk som selv har opplevd ulykker, kan bidra til en holdningsendring blant ungdom.

– Jeg måtte lære på den verste måten

Arild og «Morten» snakker ikke mye sammen i dag. «Morten» bor ikke lenger i Kristiansand. Det er for mange minner derfra.

Men han er takknemlig for måten faren til Linn Cecilie har håndtert ting på etter ulykken.

– Arild er en utrolig person. Jeg vet ikke hvordan jeg hadde taklet det hvis jeg var i hans situasjon.

Seks år etter ulykken tenker han fremdeles ofte på dagen da alt endret seg.

– Jeg har tatt lærdom av ulykken. Den vil være med meg hele livet. Jeg kommer aldri til å kjøre en slik sportsbil igjen.

Hans forhold til fart har endret seg mye etter ulykken, sier 26-åringen.

– Det har det helt klart. Jeg måtte lære det på den verste måten. Jeg tenkte som mange andre ungdommer i den alderen, at det aldri kom til å skje meg. At jeg hadde full kontroll. Jeg har fått lappen i ettertid og jeg er veldig bevisst på å kjøre ordentlig. Jeg kjører ikke som en idiot lenger, sier han.