Fylkeslegen i Oslo og Akershus har åpnet tilsynssak mot psykologen.
Han må svare for hvordan han kan behandle Viggo Kristiansen og samtidig tro at han er uskyldig.
Saken er også inne til vurdering i Fagetiske råd i Norsk psykologforening.
Jobbet med ham siden 2004
Kristiansen har vært fast til behandling hos samme psykolog i ti år, bekrefter psykologen og andre kilder.
Psykologen ønsker ikke å stille til intervju om saken, men sier til NRK:
– Jeg står inne for at han er uskyldig. Det kan bevises. Det er fint med tilsyn, det bekymrer meg ikke.
Psykologens standpunkt til uskyld kom først fram i en e-post til Kristiansens advokat Arvid Sjødin. Psykologen skryter av arbeidet som gjøres for å få saken opp på nytt for retten.
Han viser til en rekke bevis som skal være holdt utenfor straffesaken, og skriver:
E-posten er vedlagt i dokumentene i forbindelse med den femte begjæringen om ny rettssak til Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.
- Les også:
- Les også:
Oppretter tilsyn
Viggo Kristiansen soner en dom på 21 års forvaring – lovens strengeste straff på grunn av gjentakelsesfare.
Ada Sofie Austegard, som er mor til en av de drepte jentene i Baneheia, er svært skeptisk til hvordan dette kan henge sammen.
– Nå som jeg vet at behandleren mener at han er uskyldig, stiller jeg meg svært spørrende til hvilken behandling han har fått. Det gjør meg utrygg på at han skal ut på permisjoner og prøveløslatelse, sier Austegard.
Hun sendte derfor bekymringsmelding til Fylkeslegen.
– Vi oppretter saker fordi noen klager på helsepersonell. Det betyr ikke alltid at vedkommende har gjort noe galt, sier fylkeslege i Oslo og Akershus Petter Schou.
Nå må psykologen redegjøre for behandlingen, mulig sammenblanding av roller, journalføring og brudd på taushetsplikt.
– Når vi oppretter tilsynssak, er det fordi vi mener at helsepersonell kan ha brutt loven, sier Schou.
– Men det å ta stilling til skyldspørsmålet, er det nødvendigvis kritikkverdig?
– Nei, det er det ikke. Men det er vanligvis heller ikke en naturlig oppgave for behandler. Det er retten som skal ta stilling til skyldspørsmål. Vi vurderer saken som såpass alvorlig at vi oppretter tilsynssak, sier Schou.
Må følge dommen
En av landets mest brukte rettspsykiatere, Randi Rosenqvist, finner også dette betenkelig.
– Jeg tror en behandler må legge til grunn at en rettskraftig dom er riktig. Det tror jeg vil gi best behandlingsresultat.
Hun understreker at hun svarer på generelt grunnlag. Hun jobber selv ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, der Kristiansen soner.
Rosenqvist jobber med risikovurderinger av innsatte.
– En terapeut bør realitetsorientere sin pasient, sier Rosenqvist og utdyper:
– Jeg tror det er veldig viktig. Det er en del kriminelle som har en tendens til å benekte og lyve kontinuerlig. Hvis de ikke kan ta et oppgjør med det, så er prognosen ganske dårlig.
– En pasient som vil komme videre etter et kriminelt liv, har best nytte av å bli hjulpet til å ta innover seg hva han har gjort, sier hun til NRK.no.
– Bør slutte
Som NRK nylig omtalte var Viggo Kristiansen i sommer ute på sin første permisjon uten vakter fra fengselet. Det er ventet at han nå står i et løp med jevnlige permisjoner fram mot prøveløslatelse.
Rapporter fra psykologen er en del av en rekke opplysninger, som fengselet samler inn for å vurdere om det er trygt å slippe ut innsatte.
– Det er bekymringsfullt. Jeg kan ikke skjønne at han kan fortsette i jobben. Jeg synes det er rart, sier Austegard og understreker:
– Dette bør føre til at han ikke skal ha noe med innsatte å gjøre. Han bør ikke få behandle straffedømte når han tar part i noe han ikke har greie på.
Psykologen gjør det imidlertid klart at han ser fram til å få forklare seg i en tilsynssak, der alt må på bordet. Han mener det er på tide at flere får øynene opp for at Kristiansen er uskyldig.
Kristiansens advokat Arvid Sjødin er på samme linje.
– Tilsyn er fint. Dette er helt greit, så får de se alle papirene som beviser hans uskyld. En psykolog kan ikke behandle noen for noe vedkommende ikke har gjort, sier Sjødin.
Til behandling i etisk råd
Fagetiske råd i Norsk psykologforening har også tatt saken til behandling.
NRK presiserte 1. september at dette ikke handler om en behandling, men vurdering av saken.
Rådet får årlig inn 60 til 70 klager på sine medlemmer. Alle behandles i rådet. Rådet gir interne direktiver i form av en uttalelse på om vedkommende har begått brudd på eller behandlet i tråd med retningslinjene.
– Ved alvorlige tilfeller kan rådet be sentralstyret vurdere om det er grunnlag for å være medlem eller ikke, sier leder av Fagetisk råd Gisken Holst som kun vil uttale seg på generelt grunnlag.
Rådet regner med å bruke fire til seks måneder på saken. Det har Austegard fått opplyst fra psykologforeningen. Fylkeslegen anslår en behandlingstid på to til tre måneder.
– De fleste nekter
Det er et klart skille mellom helsepersonell som jobber på Ila og behandlende psykologer fra helsevesenet utenfor fengselsmurene.
– Det som skjer mellom behandler og pasient er ting vi ikke får vite noe om, sier fengselsdirektør Knut Bjarkeid.
Psykologer ved Ila jobber med risikovurdering, ikke behandling direkte med innsatte. Samtidig er det en rekke kriminalitetsforebyggende behandlingsprogrammer på Ila. Formålet er å utvikle ny kunnskap og motivasjon til endring
– Å erkjenne det man er dømt for er ikke noe krav for å delta. De fleste seksualforbrytere nekter skyld, sier Bjarkeid.
Han forklarer at det er mange måter å behandle innsatte på. Noen velger å delta i programmer uten å erkjenne at de trenger terapi, men bare fordi det kan lønne seg for dem i forhold til at de en gang skal ut av fengselet.