Widar Rekevik er tilbake på akuttmottaket ved sykehuset i Flekkefjord der hvor dramatikken utspant seg for snart to uker siden. 48-åringen mener skillet mellom det å kunne gå på jobb eller å ligge i ei grav var liten.
– I dag er jeg på jobb. Jeg kunne like godt ha ligget i en grav på kirkegården. Forskjellen er veldig liten, sier Rekevik.
Flekkefjæringen er en av 15.000 nordmenn som årlig rammes av infarkt. Og stadig flere overlever.
– Antall infarkt har gått ned i landet. Årsaken er at færre røyker og vi har mer kunnskap om mettet fett, sier informasjonssjef i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Ragnhild Aasen Jacobsen.
Widar Rekevik husker godt hva som skjedde. Han var ved båten sin i elva i Flekkefjord for å tømme farkosten for regnet som hadde kommet i løpet av natten. Mens han sto i båten kjente at det strammet over brystet.
Likevel gikk han på jobben som assistent ved Sunde skole.
– Gå på sykehuset og sjekk
På skolen forklarte 48-åringen hva som hadde skjedd. Han ble rådet av kollegaer til å ta turen til sykehuset, som ligger to til tre hundre meter unna skolen.
– Han var veldig dårlig da han kom inn, sier akuttsykepleier Vivian Valente og kikker mot 48-åringen.
Rekevik hadde hatt et kraftig hjerteinfarkt.
– Godt å se deg igjen
Én uke etter møter han flere av dem som var med på å redde livet hans. Rekevik fikk medisiner for å bryte ned en blodpropp, trombolyse og ble sendt med helikopter til universitetssjukehuset i Stavanger.
Selv kan han huske når proppen løste seg opp. Da forsvant smerten.
– Det er veldig rørende og det gjør noe med meg når en ser at det har gått så bra, Det er godt å se deg igjen, forteller sykepleier og traume-koordinator Vivian Valente.
Rekevik har forstått at det var nærme på. Han er takknemlig for hjelpen han fikk. Selv frykte han at han ikke hadde overlevd om han ikke hadde fått hjelp raskt.
Tilbake til jobb
48-åringen var allerede tilbake i jobb en uke etter infarktet.
– Vi bestemte oss for å gi trombolysebehandling, noe som ofte gis til slagpasienter. Vi så det var vellykket og skadene har derfor blitt små, sier overlege og hjertespesialist, Jens Siemsgluess.