Overlevde mirakuløst og vil begynne et nytt liv

– Jeg har overlevd noe som ikke går an. Det er utrolig at jeg ikke fikk større skader. Jeg kunne jo sittet og sett rett ut i lufta eller vært død nå, men jeg skal bli bra igjen. Jeg er veldig rørt av alle som bryr seg.

• Les også: Gutt (17) livstruende skadet etter å ha falt ned 20 meter fra stillas

Det var 18. mai Richard falt 19,5 meter ned fra taket på en boligblokk på Tangen i Kristiansand. Han ville inn i morens leilighet for å skaffe seg noe sprit, men hadde ikke nøkkel.

Klatret på taket

Han klatret opp på taket sammen med noen kamerater, og de la en planke fra en bygning til en annen. Ved hjelp av et tau skulle han ta seg ned til leiligheten, men så glapp det hele, og han havnet i betongen 19,5 meter lenger nede.

I dag – 11 dager senere – sitter han undrende i senga på Sørlandet sykehus.

– Når skjønte du hvor ille dette kunne gått?

– Jeg forsto det da jeg fikk lese om ulykken på Facebook. Jeg hører jo hvor høyt det var, og folk sier de har vært nede og sett. Det er helt sykt. Jeg skjønner jo at det ikke er helt vanlig å overleve noe slikt.

Englevakt

– Til og med legene snakker om et mirakel her. Hva tenker du?

– De har jo opplevd mye, og når de sier de ikke har opplevd noe lignende så skjønner jeg virkelig at dette er noe stort. Jeg har englevakt.

– Du var en villmann før dette?

– Jeg ruset meg veldig mye de siste årene. Tenkte veldig mye på meg selv. Nå har jeg fått en ny sjanse. Vennene mine vil også slutte med dette og gi livet en ny retning. Jeg er veldig glad for at jeg kan inspirere vennene mine til å slutte med det.

– Hvordan skal det nye livet ditt bli når du kommer ut av sykehuset?

– Jeg har veldig lyst til å gå på skole og få meg en utdannelse og gifte meg med kjæresten min. Få et vanlig liv uten rus.

– Sånn tenkte du ikke før ulykken?

– Nei, jeg var fast bestemt på å leve det livet her helt jeg helt til jeg døde.

– Og du døde nesten.

– Jeg gjorde det.

Gud grep inn

– Hvorfor tror du at akkurat du overlevde en slik forferdelig ulykke?

– Jeg har tenkt mye på det. Jeg tenker mye på kompisene mine som måtte se meg falle. Jeg hadde nok ikke klart å se mine kompiser falle. Det var nok en mening at de skulle se meg, og at Gud mente at jeg var den som skulle falle. Han har hatt en plan om at jeg skulle overleve. Jeg kan ikke forklare det på noen annen måte.

– Du tror at noen har grepet inn her?

– Noen har grepet inn, absolutt.

– Du er 17 år, og veldig ung til å tulle livet ditt til på denne måten. Hvorfor ble det slik?

– Det har vært veldig mye vanskeligheter i familien. Jeg har alltid vært vill og glad i fart og spenning. Jeg har aldri vært narkoman, men røykt mye marihuana. Jeg har vært flere ganger på glattcelle og hatt veldig mye leven med politiet.

– Husker du noe av det som skjedde?

– Ingenting fra 17. og 18. mai.

– Kan du forestille deg at det var noe du kunne finne på – å gjøre et slikt sprang?

– Absolutt. Jeg er blitt fortalt at jeg var veldig forbanna den dagen. Jeg var sta, jeg var sint, jeg skulle inn og hente sprit, jeg skulle ut og drikke.

Jeg har aldri hatt respekt for høyder. Jeg har hoppet fra Varoddbroa mange ganger. Selv om jeg tenker nå at det er for høyt, så har jeg altså gjort det: klatret, hoppet og falt.

– Men tror du – når du får kreftene dine igjen – at det da blir like lett å huske hvor heldig det var?

– Jeg tror alltid jeg vil huske dette. For det er blitt så stort for meg dette. Og jeg vil alltid tenke på den dagen som dagen som endret livet mitt.

– Tror du det kan være det beste som har skjedd deg noensinne?

– Ja, det tror jeg.

Vil bli sosionom

Richard var droppet ut av videregående skole da ulykken skjedde. Nå har han lyst til å bli sosionom.

– Jeg har erfaringer som kan hjelpe andre i livet!

Når han ser på sykehusbildene fra tiden like etter fallet, kjenner han ikke seg selv igjen.

– At jeg ser så bra ut som jeg gjør nå – etter 11 dager – er helt «sykt».

Han kjenner litt smerte i beinet. Han hadde flere brudd i ansiktet, men ellers har han altså kommet heldig fra det 19,5 meter høye fallet.

Tøft for mor

Richards mor, Jorunn Wold Tornli, ser på røntgenbildene, og konstaterer at legene har skrudd sammen øyenhulen, kjevebeinet og haka. Å være mamma oppi det hele har vært knalltøft.

– Det som har betydd noe er om han kom til å overleve. Det var et sjokk å få telefonen og et sjokk å reise opp til sykehuset. Vi visste ikke om han kom til å overleve. Men da det var klart, var det spennende å se om han ville kjenne oss igjen.

– Hva tenkte du da du skjønte det gikk bra?

– Jeg hadde lyst til å gå opp på helikopterdekket på Ullevål og bare skrike! Jeg må innrømme at jeg takker Gud. Mange har bedt for Richard. Vi tror på Gud. Og da er det noen vi kan be til og noen vi kan takke. Jeg har aldri vært så lykkelig i hele mitt liv!

Mirakelhistorie

Erling Steinsvåg er assistentlege ved ortopedisk avdeling på Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han karakteriserer det som er skjedd med Richard Wold som en mirakelhistorie.

– Det er ikke forventet at noen kan overleve et så stort fall med såpass tore skader og med så stort potensiale for å bli helt bra igjen, sier han.

– Hvorfor er det usannsynlig å overleve noe slikt?

– Det er både på grunn av de store bruddskader du får i fallet, og indre skader som kan oppstå.

Steinsvåg har aldri opplevd noe lignende før, og roser kirurgene på Ullevål som har gjort en svært god jobb.

Nye tatoveringer

Richard har ordene "Forgive, but never forget" tatovert på armen. Nå ønsker han å tatovere englevinger over hele ryggen og datoen 18. mai.

– Det blir ikke flagging 17. mai nå, men 18. mai, sier 17-åringen som overlevde mirakuløst.