En av kvinnene som skal sitte i kompetansegruppa er Annett Berntsberg Eck, som sto fram med sin historie i VG sist vinter. En annen er Wibekke Adele Grønlund fra Arendal.
– Jeg har sommerfugler i magen, og er selvfølgelig veldig spent på hvilken påvirkningskraft vi får, sier Grønlund.
- Les også: Opphever foreldelsefristen
– Og så er jeg spent på historiene til de andre som skal sitte i gruppa. Jeg kjenner en av dem, men resten har jeg ingen kjennskap til. Men jeg vet at det er mennesker med en god del livserfaring.
Stor pågang fra organisasjoner
Målet er at kvinnene, med sine erfaringer på dette området, skal gi råd til stortingspolitikere.
– Jeg tror veldig mange der ute føler at de ikke blir hørt, sier Åse Michaelsen. Hun har registrert stor pågang fra interesseorganisasjoner som ønsker å delta i den nyopprettede kompetansegruppa, uten å få gjennomslag.
– Nei, i starten er det veldig viktig at dette blir en arbeidsgruppe for dem som er berørt av ulike kriminelle handlinger. Det er viktig å la dem få lov til å prate først, og føle at de er en del av noe som er deres eget.
Organisasjonene blir hørt
Organisasjonene har jo jobbet med dette saksfeltet i mange år, og de kommer på høringer på Stortinget. De har også jevnlige møter med justispolitikere og andre grupperinger. Men nettopp det som disse jentene representerer - direktekontakt med politikerne - har aldri blitt tatt hånd om i den grad, sier Michaelsen.
– De skal selvfølgelig få komme med innspill etter hvert, men først må vi finne vår arbeidsform, slår Michaelsen fast.
Vil foreslå lovendringer
– Jeg tror dette blir kjempeinteressant. Jeg kjenner jentene, men de kjenner ikke hverandre. Vi må legge en plan framover for hvordan vi skal spille inn forslag til lovendringer, forskrifter og hvordan en i mye større grad bør sette ofrene i fokus, sier Michaelsen.
– Jeg har jobbet med veldig mange overgrepssaker i justiskomiteen de siste fire årene. Når jeg så har dypdykket ned i flere av disse sakene, har jeg funnet ut at det offentlige har mange mangler og hull. Da var det jo viktig for meg å lytte til disse historiene, og finne ut hva som har gått feil i den enkelte sak for den enkelte jenta. Eller gutt, for den saks skyld, legger hun til.
Kort vei til makta
Michaelsen mener det er viktig å lage kort avstand mellom dem som har vært utsatt for seksuelle overgrep og dem som styrer landet.
– Vi har jo muligheten til å løfte sakene, ikke bare inn i Stortinget, men også videre inn i regjeringen. Derfor er en sånn kompetansegruppe kjempeviktig, sier hun.
– Vi må også være klar over at Norge ikke har en egen offeromsorg. Ja, vi har en kriminalomsorg, men ikke en offeromsorg, seier Michalsen.
– En ting er i alle fall sikkert, og det er at her har det vært et vakuum, et tomrom når så mange ønsker å være delaktig i som jeg nå har tatt initiativ til. Det viser for meg at det er helt rett, det jeg gjør, sier Åse Michaelsen fra Fremskrittspartiet.
Vil gi stemme til de stemmeløse
Wibekke Adele Grønlund ble utsatt for seksuelle overgrep som barn, og anmeldte dette i voksen alder. Da var saken foreldet. Nå synes hun det er stort å bli hørt.
– Det er så stort at jeg nesten ikke kan beskrive det, sier hun.
– En liten stemme som før aldri turte å si noen ting og i grunnen ikke hadde tro på at jeg kunne nå fram. Nå har jeg innsett at dersom en prøver og ikke gir seg med å si ifra sterkt nok, så er det noen som til slutt hører en. Jeg, som nå har fått en røst, skal prøve å gi en stemme til dem som ikke har noen. Det har jeg bestemt meg for, avslutter Wibekke Grønlund.