Flere unge mødre opererer brystene

– Jeg angrer på lite i livet, men en ting angrer jeg på. Det er at jeg ikke forstørret brystene mine tidligere, det sier 27 år gamle «Marit» fra Kristiansand.

Hun ønsker å være anonym på grunn av sin jobb som kundebehandler for en større bedrift på Sørlandet. I fjor opererete hun inn 320 gram silikon i hvert bryst.

Bestemte seg på barneskolen

– Da alle de andre jentene på barneskolen fikk pupper og ikke jeg, så begynte mobbingen. Da bestemte jeg meg for at jeg skulle operere meg når jeg ble gammel nok, sier «Marit».

Det skulle gå flere år før «Marit» tok motet til seg, og hadde nok sparepenger til å gjøre alvor av det hun hadde bestemt seg for som liten.

– Jeg avlyste fire møter med legen på Teres i Sørlandsparken før jeg turde å gå igang med operasjonen, men i fjor sommer gjorde jeg det og jeg er så fornøyd, smiler hun.

– Hvordan får brystene deg til å føle?

– Mer feminin. Da jeg var liten var jeg ei guttejente, selv om jeg egentlig ville være jentene og feminin. Jeg håpte at brystene skulle gi meg den følelsen og det har de gjort, uten tvil, sier «Marit».

Unge mødre står i kø

– Jeg kan bekrefte at plastikkirurgi og brystoperasjoner er i sterk vekst på Agder, det sier Wenche Kollen, daglig leder og eier av Klinikk Arendal.

Klinikken tilbyr plastikkirurgi og tar imot kvinner fra begge Agder-fylkene.

• LES OGSÅ: Økning i silikonoperasjoner
• LES OGSÅ: Legger seg under kniven

– Siden klinikken startet i 2006 har vi operert mellom 70 og 100 kvinner for brystforstørrelser, reduksjon og brystløft hvert år, der halvparten er 35 år eller eldre, sier Kollen.

Det private sykehuset Teres Sørlandsparken i Kristiansand har også hatt en jevn strøm av kvinner som vil endre på brystene de siste 17 årene.

I oppstarten i 1998 hadde klinikken en plastisk kirurg og cirka 100 kvinner ble operert. I dag opereres over 260 kvinner årlig, og det er stadig oftere de unge mødrene som tar kontakt med klinikken.

– Våre kunder er fra 18 år og oppover. Etter at kvinnene er ferdig med småbarn og amming, er det stadig flere som vil legge inn implantater for å endre på brystene, sier klinikkleder Jan Rune Ausland.

Klinikken har nå fem kirurger som opererer bryster, og de har også startet opp med gynekologiske operasjoner.

– Siden oppstarten ser vi en jevn økning i antall operasjoner på 5 prosent for hvert år frem til nå. I 2010 ansatte vi flere kirurger og da økte antallet pasienter mye, sier Ausland.

Gjerne 60.000 kroner for nytt frontparti

Statens helsetilsyn sine tall fra 2011 viser at om lag 100.000 norske kvinner har fylt brystene med silikon og saltvann.

Det koster cirka 35.000 kroner for en brystforstørrelse med silikon.

– Det er selve operasjonen og laget som jobber med pasienten som koster, for silikonputen eller saltvannsposen koster rundt 2500 kroner per pose, understreker Ausland.

Noen kvinner ønsker et brystløft og en forstørring. Da er prislappen cirka 60.000 kroner.

– Pamela er ikke forbildet lenger

– Vi opplever at kvinnene er godt forberedt når de kommer til konsultasjon. De har tenkt gjennom hvordan de vil at brystene skal se ut og hvor store implantater de ønsker, sier Ausland.

Ifølge fagfolkene har det skjedd en endring. De store, duvende brystene som gjorde skuespiller Pamela Anderson populær i tv-serien Baywatch, er ikke lenger like interessante for kvinner lenger.

(Artikkelen fortsetter under bilde.)

• LES OGSÅ: Full pupp: 50 år med silikon

– Kvinnene forteller at de ønsker mer naturlige bryster, ikke så store og ikke så tunge som mange valgte 1990- tallet, sier Ausland.

Fokus på trening og aktivitet trekkes frem når kvinnene velger implantater.

– Mange forteller at de ønsker at brystene skal se ut som de gjorde før de fikk barn eller da de var unge, men at det må se naturlig ut, sier klinikklederen.

Over 200 fortalte om smerter

I en undersøkelse utført av Rikshospitalet og Colosseumklinikken i perioden 2000-2002, der 219 kvinner deltok, hadde en av fem kosmetisk brystopererte smerter etter ett år.

– 13 prosent av pasientene fortalte om smerter i hvile, og 20 prosent hadde smerter ved bevegelse eller berøring, det sier anestesilege Luis Romundstad ved Rikshospitalet til fagbladet Dagens Medisin i juni 2006.

Det finnes lite dokumentasjon på konsekvensen av brystimplantater, og Romundstad og Roald sin undersøkelse refereres fremdeles til. Ifølge forskerne står tallene fremdeles ved lag.

– Det er jeg overbevist om. Dette er nok den mest siterte undersøkelsen i sitt slag her i Norge og funnene ville vært like dersom kvinner hadde blitt spurt om smerter og ubehag ett år etter operasjon i dag, understreker Helge E. Roald, overlege ved Teres Colosseum i Oslo.

Funnene i undersøkelsen fikk mye medieomtale da den kom ut, spesielt ble det diskutert at rundt 16 prosent av kvinnene fortalte om periodevis ubehag og smerter ved berøring og bevegelse.

– Er det blitt mer eller mindre smerter knyttet til en slik operasjon?

– Det er nok vesentlig uendret. Funnene slik det presentert den gangen gjorde at proteseoperasjonene fikk et noe ufortjent negativt fokus. Ubehaget og smertene pasientene angav var lite uttalte i de fleste tilfellene, sier Roald.

Han presiserer at det kan også i dag skje smertefull kapseldannelse, men at i dag er det under tre prosent som opplever smerter av alvorlig grad.

– Hvorfor er brystforstørrelser fremdeles populært?

– Det handler i dag ofte om å gjenopprette det tapte, spesielt for de mellom 30 og 50 år som kanskje har fått barn og ammet. For de yngste er det ønsket om å bli enda finere enn de er som fortsatt dominerer, forklarer overlegen.

– Bimbo- stempelet er borte

På "Marit" sin arbeidsplass jobber det mange kvinner, og etter at hun forstørret sine bryster er det mange kolleger som stiller henne spørsmål om operasjonen og resultatet.

– Det blir som en døråpner, jentene tør å fortelle meg at de også vil endre på kroppen sin. Mange vil forstørre puppene, men like mange ønsker mindre og mer spretne bryster, forteller «Marit».

For henne var det viktig at brystene skulle passe til kroppen hennes. De måtte ikke bli for store eller unaturlige.

– Jeg trodde jeg skulle få bryster som ville være fine i en trang genser, eller en bikini, men jeg fikk bryster som er like fine og naturlige uten klær på, ler «Marit».

– Opplever du at andre synes du er overfladisk eller dum fordi du har fikset puppene?

– Nei, det gjør jeg ikke. Jeg tror bimbo- stempelet er borte, du kan være smart og ha flotte pupper samtidig, sier hun.

Drar til utlandet for å operere

Når 27- åringen fra Kristiansand hører at over 3000 kvinner bare på Agder har operert brystene sine, så stiller hun spørsmål ved antallet.

– Jeg er sikker på at det er mange flere fordi dette har en klar smitteeffekt. Når kvinner hører om gode erfaringer fra noen de kjenner så tør flere å gjøre det selv, sier hun.

«Marit» erfarer også at bryst implantater blitt mer akseptert og vanlig i samfunnet.

– Mange drar også til klinikker i utlandet for å operere seg, så jeg tror antallet er mye større enn det antallet som norske kirurger operere med, understreker hun.