Nå gir Dragseth ut ikke mindre enn tre plater med gruppa han har kalt «I Sing My Body Electric». Han viser stolt frem et dobbeltalbum på hvit vinyl og en plate på orange vinyl, men forklarer at det er tilfeldig at det kom ut så mye musikk samtidig.
Små teaterstykker
«I Sing My Body Electric» har hentet navnet hos den amerikanske poeten Walt Whitman som levde på slutten av 1800-tallet. Gruppa består av erfarne musikere fra Kristiansand og det er Rune Tengs fra tidligere «Flying Crap» som har skapt lydbildet på utgivelsen.
– Lydmessig er det blitt ganske spesielt. Rune sier at dramaturgien vi har i sangene blir som små teaterstykker. Vi jobber veldig intuitivt og improvisert og legger på lag på lag av lyd og instrumenter i miksen, sier vokalist og forfatter Terje Dragseth.
Når bandet jobber sammen, er alle med på å jamme frem låtene.
– Bandet er et drømmeprosjekt for meg. Når jeg skriver litteratur jobber jeg alene, så det er en stor glede å kunne jobbe sammen med andre, smiler Dragseth.
Vokallyden viktig
Som forfatter skriver Terje Dragseth på morsmålet, men i musikken dukker det opp tekster på både norsk, engelsk og tysk.
– Tekstene kommer veldig spontant når jeg jobber med musikk, og de blir en del av lydbildet de også. Så når jeg synger på for eksempel tysk, så fungerer språket som en lyd. Det samme gjelder på engelsk og norsk, fortsetter han.
– Det er egentlig ikke noe spesielt budskap i tekstene. Slik jeg jobber med musikken, er vokalen mer lyd enn innhold.
– Hvor i musikken tar du lytterne med?
– Noen kaller musikken vår for post-punk-garasje-psykedelic - hvis det sier deg noe, sier Dragseth med en liten latter.
– Det er en form for psykedelisk blues-rock i en tradisjon fra 70-tallet som ligger mitt hjertet nærmest. Grupper som Pink Floyd og de tyske krautrock-bandene, som for eksempel Kraftwerk og Can er blant mine musikalske forbilder.
Messer, maner og synger
– For meg er musikk en kunstart som treffer meg mer i hjertet og i magen enn i hodet, sier Terje Dragseth.
– Suggesjonen i musikken er en veldig sterk kraft. Musikk er kommunikasjon og jeg prøver å være både messende, manende og syngende når jeg bruker stemmen. Jeg synes vi har klart å bli et bra live-band med erfarne musikere, sier han.
Og når Terje Dragseth og «I Sing My Body Electric» gir ut musikk, er det vinyl som gjelder.
– Plata er et kunstnerisk objekt. Det er veldig tilfredsstillende å kunne bla opp et dobbeltalbum og lese på det, se det snurre og gå på grammofonen og høre litt knitring, smiler han.
Onsdag ettermiddag blir det både lyd fra «I Sing My Body Electric»og prat med Terje Dragseth på SørlandsScenen. Dagen etter er det Øyvind Nyvoll som skal bruke anmelderstemmen sin og plassere musikken på skalaen fra en til ti.
