Siri Søftestad ved Sørlandet Sykehus har forsket på seksuelle overgrep mot barn i 20 år og har nå kommet med en doktorgradsavhandling. I oppgaven har hun forsket på hvordan det er for barn, barnevernsarbeidere, foreldre og ikke minst mistenkte foreldre. Resultatet er oppsiktsvekkende.
– Fagfolk og foreldre vet ikke hva de skal gjøre
– Voksne kommer i en krise. Seksuelle overgrep er jo noe av det verste som kan skje et barn. Både foreldre og fagfolk blir veldig i tvil om hva de skal gjøre. Det er vanskelig hvordan man skal snakke med barnet og om man skal snakke i det hele tatt, sier Søftestad.
– Barnevernsarbeidere er ikke godt nok utrustet etter utdanningen sin. De jeg har snakket med sier de har for dårlig kunnskap og dårlig opplæring, sier Søftestad.
Doktorgradsavhandlingen ble til etter at Søftestad så at det var lite forskning og litteratur på feltet.
– Involverer ikke barna
– Hva har barna du har snakket med fortalt deg?
– De fleste jeg har snakket med ble ikke engang involvert, sier Søftestad.
– Hvilke konsekvenser kan det få?
– Barnet får ikke fortalt historien sin til noen og det gjelder mange. Det er også viktig når det har kommet en mistanke på feil grunnlag, da må barnet få komme med sin versjon.
Når foreldre klarer å snakke med barna sine så gjør de også mye feil, sier Søftestad.
– Det kan bli for voldsomt eller for indirekte. Mange går rundt grøten, noe som gjør at barnet ikke forstår noen ting.
Søftestad har også vært borti barn som ikke vil fortelle foreldrene sine om seksuelle overgrep for å beskytte foreldrene sine.
– Ring for hjelp
Søftestad anbefaler foreldre som har mistanke om seksuelle overgrep å ringe alarmtelefonen 116111.
Du kan være helt anonym. Der kan du få hjelp til hva du skal gjøre og få tolket tegn du ser hos banet ditt.
Over 30 prosent av befolkningen har opplevd seksuelle overgrep minst engang. Nå håper Søfteland at hun kan bygge opp ett godt fagmiljø på Sørlandet sykehus.
