Kulturdepartementet blir nå bedt om å bevilge 1,6 millioner kroner, som skal brukes til å rehabilitere bygningen og foreta en faglig konservering av boksamlingen med over 6.000 bøker.
Søknaden til Kulturdepartementet – og en rehabiliteringsplan – er utarbeidet av Ellinor Hamsuns Legat til Nørholms Bevarelse.
Legatstyret, ledet av advokat Terje Bodin Larsen, peker på at Nørholm med dikterstuen er et kulturminne av nasjonal verdi.
Blant annet siteres følgende uttalelse fra tidligere riksantikvar Nils Marstein i 2005: Som kulturmiljø av nasjonal betydning stiller Nørholm i klasse med kunstnerhjem som Bjørnstjerne Bjørnsons Aulestad, Sigrid Undsets Bjerkebæk, Hulda og Arne Garborgs Labråten, Harald Sæveruds Siljustøl og Edvard Griegs Troldhaugen.
- HØR OGSÅ:
- LES OGSÅ:
I dårlig forfatning
Legatstyret opplyser at dikterstuen er i dårlig forfatning, og at bygning, interiør og boksamling trenger omfattende tiltak for sikring og istandsettelse.
Bygningen er opprinnelig en gammel husmannsstue, som i 1925 ble flyttet fra utmarka til en tomt nær hovedbygningen på Knut Hamsuns gård Nørholm.
Hensikten var at dikteren skulle få arbeidsro vekk fra husholdningen og familiens dagligliv.
Dikterstuen ligger under en bergknaus og med utsikt til Nørholmtjernet. En oversikt over boksamlingen, utarbeidet på oppdrag av Kirkedepartementet i 1959, viser at samlingen omfattet 6.216 bind.
Synkende inntekter
Ellinor Hamsuns Legat til Nørholms Bevarelse ble etablert i 1989 ved arvemidler fra Knut Hamsuns datter Ellinor (1915-1987).
Renteinntekter fra legatets formue og royaltyinntekter fra Knut Hamsuns verker er siden 1989 brukt til sikring og vedlikehold av Nørholm, som fortsatt eies av Hamsun-familien.
Legatstyret opplyser at legatets midler ikke strekker til. På grunn av stadig lavere renteinntekter og synkende salg av Hamsuns verker har legatets inntekter sunket fra år til år, heter det i begrunnelsen for søknaden til Kulturdepartementet.
Dikterstuen og boksamlingen er nå den mest presserende rehabiliteringsoppgaven, blir det opplyst.