En gruppe skal bestige sørvestveggen på Straumsfjellet i Rysstad i Setesdal på den nyetablerte Via Ferrata-ruten, Nord-Europas lengste av sin type på hele 1,5 km. Ruta er bygget i 2014 og åpnes offisielt lørdag.
– Klips ut denne mens dere holder i trinnet, sier guide Børre Bergshaven. En klatrergruppe som skal bestige fjellet før åpningen, lytter intenst.
Bergshaven forteller at Via Farrataen i Valle begynner med nokså lett klatring. Det kan virke som det er en enkel tur, men den siste delen er bratt og noen steder svært luftig.
– Har du høydeskrekk er ikke dette turen du bør velge i første omgang.
For folk flest
400 meter over Otra i Valle nærmer gruppa seg toppen.
– Du må basere deg på en dagstur og ikke sånn som mange andre Via Ferrataer som tar tre, fire timer. Her er det snakk om en syv til ni timers tur.
Å bestige den imponerende sørvestveggen på Straumsfjellet, ville normalt krevd svært god klatrekompetanse. Men med en Via Ferrata er man festet til fjellet ved hjelp av en solid stålkabel som går hele veien opp. I de bratteste partiene er det dessuten montert trinn i fjellveggen til å stå på og holde seg fast i.
Sikkerhet
Bergsmoen har vært en ildsjel for klatring hele livet. Han gjør alt han kan for at klatreturen skal bli så sikker som mulig.
– En kan jo aldri være hundre prosent sikker på noen ting, men jeg kan garantere sikkerheten på materialet som er brukt, ståltrinna og vaieren og boltene som står i veggen. Utstyret er bra, men sikkerheten avhenger også av hvordan folk ferdes og oppfører seg. Derfor er det bra at folk går med en guide som kan vise hvor de kan og ikke kan tråkke.
Sikkerhetsutstyret består av hjelm, klatresele og en spesiallaget Via Ferrata-slynge som gjør at man hele tiden er godt festet i kabelen. Man trenger også solide tursko og hansker.
Det er likevel en tur som krever at man er i god fysisk form. Det hjelper å ha erfaring fra luftige fjellturer så man ikke lar seg skremme av høyden.
– Yess, dette her var supert
Via Ferrataen på Straumsfjellet blir brattere og luftigere jo høyere opp man kommer. Like under toppen forserer man en kort overhengende vegg. Belønningen man får på toppen er en nydelig utsikt.
– Når folk kommer opp, setter de seg i gapahuken og bare gliser fra øre til øre. De er slitne, men mestringsfølelsen er helt kanon. Vi opplever voksne personer som sier "Yess, dette her var supert".
Uten løypa kunne de bare drømt om å komme opp denne glatte fjellveggen.
– De som prøver, kan oppleve at de utvider sine grenser for hva som er mulig å klare. Du vinner ikke over naboen, men over deg selv. Det er god terapi, sier Bergshaven.