– Vi har en hund her som heter Seeta, hun ble banket opp av ungdommer da hun var valp og er lam i bakbeina, det sier Marie Bechsen Hansen fra Farsund.
27-åringen forlot et etablert liv i Kristiansand. Sa opp en fast jobb, solgte leiligheten, og sa farvel til venner og familie for å jobbe gratis for en organisasjon som hjelper hjemløse og mishandlede hunder og katter på Sri Lanka.
Bestilte enveisbillett
Det begynte med at hun fulgte organisasjonen på Facebook, og til slutt tilbød seg frivillig innsats i en e-post.
– De tok imot meg med åpne armer, så jeg bestilte billett og dro.
27- åringen fra Farsund hadde fast jobb som frisør og makeup artist ved Adam og Eva frisør i Kristiansand.
Foto: Animal SOS– Noen vil kanskje si at du heller burde hjelpe mennesker i nød, som flyktningene?
– Det finnes utrolig mange hjelpeorganisasjoner for mennesker. Det er fantastisk bra, men det er mangel på plasser som hjelper dyr. Derfor velger jeg dette, sier Hansen.
For øyeblikket er de to frivillige, som daglig jobber minst 10 timer.
Uvitenhet og vold
Hundene er gatehunder som ofte er redde og aggressive når de hentes inn.
– Vi tar vare på 750 hunder vi gir dem mat og trygghet fra gata. 56 av hundene er lamme etter ulykker i trafikken eller grov mishandling, flere av dem har fått rullestoler så de kan bevege seg rundt, sier Hansen.
Marie og en annen frivillig bruker gjerne strendene som treningsplass for hundene.
Foto: Animal SOSHun forteller at katter og spesielt hunder behandles dårlig på Sri Lanka. Befolkningen er ofte redd for de løse hundene, og bruker vold for å få dem bort.
– Burde de mest skadde dyrene vært avlivet?
– Vi har en «no kill policy» her, så lenge dyret har en sjanse til å overleve. Når det kommer til dyr som Seeta er jeg enig i det. Hunden hadde store skader og burde kanskje ha vært avlivet tidlig, men hun lever nå et godt liv og er livsglad, sier hun.
27- åringen forklarer at de lokale veterinærene helst ikke vil avlive på grunn av religiøse årsaker.
– Vi har veldig mange hunder med store arr rundt halsen fordi de har vært lenket fast store deler av livet og kjettingen har grodd inn i huden og gitt store skader, sier hun.
Seeta er en av Maries favoritter. Hun ble banket opp av ungdommer med et balltre som valp, og ble lam i bakparten. På senteret har hun fått rullestol.
Foto: Animal SOSDe jobber også forebyggende. Et par ganger i måneden drar de ut i lokale landsbyer og deler ut halsbånd til hundeeiere.
Hjembyen må vente
Dyrevelferd og reising er Farsund-kvinnens store lidenskaper. Kombinasjonen gjør at hun har sett hvordan dyrevelferd er ikke- eksisterende i mange land.
– Ofte sees ikke katter og hunder på som kjæledyr, og behandles deretter. De fleste er redd for hundene og bryr seg ikke når de ser et dyr i nød, sier hun.
Senteret jobber aktivt med å kastrere og sterilisere kattene i området.
Foto: Animal SOS– Er arbeidet deres noe nytteløst, dersom befolkningen har en annen holdning?
– Vi bruker mye tid på å gi de lokale innbyggerne opplæring i dyrehold. Vi tilbyr gratis sterilisering og kastrering. Slik klarer vi å kutte ned på antall dyr som bor på gata, understreker Hansen.
Bad- og trening i vann er fin trening for hundene som er lamme i bakbeina.
Foto: Animal SOSHun planlegger å jobbe to måneder på Animal SOS, for så å reise videre rundt i Asia. Hun vurderer også å jobbe med dette i Thailand, hvis pengene strekker til.
