Omtrent 2700 huseiere har fått helt eller delvis medhold i klagene etter omtakseringen, mens 1000 saker går videre til ankebehandling, ifølge Fædrelandsvennen.
Likevel avviser Kristiansand kommune at arbeidet med ny eiendomstakst har vært for dårlig.
– Klagene viktig for kvaliteten
Espen Solum hos Huseiernes Landsforbund mener de mange klagene viser at kommunen har gjort et tilfeldig og slett arbeid før omtakseringen. Solum har vært kritisk til hele prosessen, blant annet at politikere ble satt til å taksere, og at klagefristen huseierne fikk var altfor kort.
- Les:
- Les:
Klagefristen ble forlenget til seks uker. Klageprosenten ble på hele 12 prosent etter at 36.500 bygninger fikk ny takst. Nils Olav Berge, prosjektleder for omtakseringsprosjektet, skulle gjerne sett at antallet klager var lavere.
– Tallene er høyere enn det vi hadde forventet i starten og kanskje høyere enn det som er normalt i omtakseringsprosjekter andre steder, sier Berge til NRK.
Han mener likevel de har gjort en god nok jobb.
– Jeg har hele tiden sagt at noen feil må man påregne i en så stor prosess og det å klage er en del av en viktig kvalitetssikringsprosess.
Typiske feil
Det er to typer klager, ifølge Berge. Det ene går på skjønn – altså verdisetting av eiendommen, mens det andre går på fakta- opplysninger om areal og funksjon.
– Det er nær 50.000 bygninger i Kristiansand og 80 prosent av dem har fått nye opplysninger. Mange av tilbakemeldingene går på at arealene er for store eller funksjonen er feil, sier han.
- Les:
- Les:
Kristiansand kommune skal i år kreve inn 247 millioner kroner i eiendomsskatt. Fristen for å klage på taksten som bestemmer hvor mye hver enkelt huseier må betale, er gått ut. Men oppdager du feil er det likevel håp.
– Hvis man oppdager nå eller senere at faktaopplysningene som ligger til grunn for fastsetting av taksten er feil – så meld fra til kommunen. Vi vil alltid rette feil, sier Berge.
