Pappa Moland ut mot Amnesty

Knut Moland er rystet over prioriteringene til Amnesty International.

Manglende engasjement

– De har blitt slått, de har blitt tvunget til tilståelse med gevær i nakken og det har vært liksom-henrettelser. Jeg så jo det at de (Amnesty) var veldig på banen i den Maria Amelie-saken, enda det vel ikke var noen menneskerettighetsbrudd som ble begått der, sier Moland.

Menneskerettighetsorganisasjonen har rettet krass kritikk til behandlingen av Maria Amelie i utsendingssaken mot forfatteren og journalisten.

Fra høyt hold i organisasjonens norske avdeling har det blitt omtalt som "skammelig" at Amelie ikke får oppholdstillatelse i Norge.

I Moland og French-saken har Amnesty forholdt seg passiv.

• SE OGSÅ: – Dobbeltmoral av Amnesty
• SE OGSÅ: Lover fortgang i Kongo

– Svarer ikke på henvendelser

Det er på nettsiden som samler støtte til de to dødsdømte nordmennene at faren til Tjostolv Moland tar opp kritikken.

Knut Moland sier Amnesty rett og slett ikke er interessert i saken. Han har sendt en henvendelse til menneskerettighetsorganisasjonen, uten å få svar.

– Jeg trodde Amnesty var en upolitisk organisasjon som skulle protestere mot urett og brudd på menneskerettigheter over hele verden. Men i denne saken, hvor det blir begått en bråte grove menneskerettighetsbrudd mot to nordmenn, så er de over hodet ikke på banen.

• SE OGSÅ: Mathilde Moland ringes opp av av ukjente
• Se intervju med mødrene til Kongo-fangene

– Saken skiller seg ikke ut

Generalsekretær i Amnesty i Norge, John Peder Egenæs, sier han skjønner Knut Molands frustrasjon over sønnens situasjon i Kongo, men mener saken kun er en i mengden i kongolesiske fengsler.

Ifølge Egenæs engasjerer Amnesty International seg på fengselsproblematikk i Kongo på et generelt, ikke-etnisk grunnlag, men sier det først og fremst er norske myndigheters oppgave - og ikke Amnestys jobb å spesifikt beskytte nordmenn i utlandet.

– Vår vurdering er at denne saken ikke skiller seg ut fra andre saker i Kongo. Amnesty er en internasjonal organisasjon, og vi må forholde oss til fengselssystemet og fangebehandlingen i Kongo overordnet - og ikke ut fra, nasjonaliteten på fangene, sier Egenæs.

– Vi jobber mot generelle problemer i Kongo, samtidig som vi har forsikret oss om at norske myndigheter jobber spesielt med Moland og French-saken. Både i forhold til at de ikke blir henrettet, og i forhold til mange andre ting som norske myndigheter synes å ta hensyn til i denne saken, fortsetter han.

• SE OGSÅ: – Mikrofonstativ for Maria Amelie

Uenig i Amelie-parallel

– Det er tusenvis av fanger i Kongo som gjennomgår den samme behandlingen. Vi jobber for dem på generelt grunnlag, men har ingen mulighet for å gå inn i hver enkelt sak, sier Egenæs.

Ifølge Egenæs ville Amnesty engasjert seg i saken dersom det var grunn til å tro at nordmennene ville bli henrettet.

Knut Molands parallel til Maria Amalie-saken går han ikke umiddelbart med på, og er uenig i at det ikke har blitt begått menneskeretighetsbrudd i utkastingssaken.

– Forskjellen er at dette var en sak i Norge hvor vi i Amnesty Norge mener at norske myndigheter ikke fulgte flyktningeretten. Dermed engasjerer vi oss i denne saken, sier Egenæs.

• SE OGSÅ: Venter på sønnen i Tvedestrand