Kirken gir kollekten til asylbarn

Biskopen i Agder og Telemark har utfordret både menigheter og andre til å støtte aksjonen som Norsk organisasjon for Asylsøkere, NOAS, står bak.

Fem av syv asylbarn fikk medhold da Advokatforeningen tok på seg en rekke asylsaker gratis. Aina Heldal Bøe, som var leder for støttegruppa til Nathan Eshete, som til slutt fikk opphold, startet dugnaden.

• Les også: Starter dugnad for gratis advokathjelp til asylbarn

– Jeg har to ganger vært til stede hvor en hel familie har blitt kastet ut av landet og sett hvor vondt det er, sier biskop Stein Reinertsen.

– Det er vondt for barn som har fått røtter og venner i nærmiljøet og som ikke har noen kontakter der de skal sendes til. Jeg har også fått rapporter etter at de har reist tilbake om hvor vanskelig det er for dem.

• Les også: 36 barn tvangsutsendt i år, mot ingen de to tidligere årene
• Les også: Dobbelt så mange barn ble sendt ut av landet i september

HØR: Biskopen var til stede da politiet pågrep asylsøkere

Avhengige av støtte

Rettshjelpsdugnaden Den norske kirke bidrar til, har som mål å stanse utsendelse av mindreårige asylsøkere og barnefamilier før de har fått nødvendig rettshjelp. Det gjelder vel 400 asylbarn som har vært minst tre år i Norge.

– Kirka skal ikke drive flyktningpolitikken, det må politikere gjøre. Men vi må prøve å gi signaler når vi ser at folk har det vanskelig, og vi må gi de som sliter et ansikt, sier Reinertsen.

• Les også: Venter fortsatt på avklaring for Dorna (9)
• Les også: Noen sendes til helsesøster, noen sendes til Afghanistan

På Sørlandet samlet i helga blant annet Mandal kirke inn 10 000 kroner i kollekt til rettshjelpsdugnaden, mens Lund kirke i Kristiansand ga over 9 000.

Mari Seilskjær i NOAS sier det er viktig for asylbarna at kirka er engasjert i deres sak.

– Det gis jo ingen midler fra det offentlige, så vi er helt avhengige av at andre aktører kommer på banen. Her har kirka, biskopene og menighetene vært viktige støttespillere i det arbeidet, sier Seilskjær.

– Dypt inntrykk

Biskop Stein Reinertsen i Agder og Telemark sier han ikke ser rettshjelpsdugnaden som en reaksjon mot politikken som drives på dette feltet.

– Nei, jeg ser det som et resultat av møter med mennesker, og hva det gjør med oss.

– Har du fått noen reaksjoner på denne aksjonen?

– Ingen negative. Jeg tror mange menigheter har fått et møte med flyktninger. Flyktningene har fått et ansikt, og det har gjort noe med oss.

Har blitt mer politiske

Denne saken er med på å vise at kristne ledere på en generasjon eller to har fått øynene mer opp for å engasjere seg politisk for et bedre samfunn.

Det mener professor Pål Repstad ved Institutt for religion, filosofi og historie ved Universitetet i Agder.

– Da er det lettere for en menighet å engasjere seg, enn om det skulle være en strid om økonomiske interesser og fordelingspolitikk, sier Repstad.

Han mener biskoper og andre religiøse ledere står litt utenfor de nettverkene som er viktige når det gjelder å forme politikken.

– De har mindre innflytelse enn større bedriftsledere og større interesseorganisasjoner i økonomisk sammenheng.

Likevel mener Repstad at kirkas engasjement kan ha politisk påvirkning.

– Regjeringas to støttepartier, KrF og Venstre, er begge veldig opptatt av denne saken. Det er en viss åpenhet for justering av politikken der, så det er nok en av sakene som ikke er helt låst, sier Repstad.