Hopp til innhold

– Lite realistisk med et hovedsykehus for hele Sørlandet i Arendal

Området Eg i Kristiansand har ubegrenset med plass og det er her man har mulighetene for å få gode løsninger i forhold til ett nytt hovedsykehus for Sørlandet. Det sier prosjektleder Per W. Torgersen som i dag la frem utviklingsplanen for Sørlandet sykehus frem mot år 2030.

Per W. Torgersen

Prosjektleder Per W. Torgersen mener sykehusområdet i Arendal ikke er egnet for et nytt fremtidig storsykehus for hele landsdelen.

Foto: Jan Jørg Tomstad / NRK

Det er en politisk brannfakkel og et stridstema om lokalisering som ble presentert av prosjektledelsen ved Sørlandet sykehus i dag.

Utviklingsplan 2030 konkluderer med at et nytt storsykehus for hele landsdelen må ligge i Kristiansand og nåværende sykehustomt i Arendal er ikke egnet for videreutvikling og bygging av et nytt storsykehus for hele Sørlandet.

– Foreløpige konklusjoner er at det er lite realistisk med sykehusbygging i Arendal. Og hvis det skal bygges et stort sykehus i Arendal, så betyr det i realiteten at det må bygges på en ny tomt, sier Torgersen til NRK.

Hovedsykehus i Kristiansand

Hovedkonklusjonen i utviklingsplanen for Sørlandet sykehus frem mot 2030 er at det opprettes ett stort sykehus i Kristiansand kombinert med flere regionale helsesentre.

Dette er den beste løsningen for den fremtidige sykehusstrukturen i Agder-fylkene, mener Torgersen.

Sykehuset bør ligge i Kristiansand, fordi dette vil gi minst samlet reisetid for alle pasienter i landsdelen, viser transportanalyser som er gjort basert på befolkningsgrunnlaget i 2030.

– Vi har gjort flere transportanalyser hvor vi har sett på dagens situasjon, med dagens befolkning og dagens veinett, og en fremtidig befolkning og nye veier. Vi har fått Asplan Viak til å gjøre beregninger av hva som vil være det optimale punktet i landsdelen hvis man bare skal ha ett sykehus. Det punktet er faktisk midt i Kristiansand, sier han.

Torgersen sier at også tekniske og økonomiske analyser peker i retning av Kristiansand som lokaliseringssted for ett stort sykehus i landsdelen.

– Bygningsmessig, transportmessig og økonomisk er det Kristiansand som utpeker seg som det naturlige stedet, sier Torgersen.

Men Torgersen legger også til at både politikk og andre samfunnsmessige forhold vil spille inn før man tar en avgjørelse i denne viktige saken.

– Kan du forstå de som bor lengst vest i Vest-Agder og de lengst øst i Aust-Agder som mener at det vil bli for langt å reise til et hovedsykehus i Kristiansand?

– Det vil være langt uansett for dem som bor i ytterkantene, men vi må huske på at vi ikke bare snakker om ett hovedsykehus, men også om en struktur med kombinasjon av sykehus og lokale tjenester. Det vi beskriver er en kombinasjon av sykehus og regionale helsesenter, sier han.

Regionale helsesenter

– Hva vil et regionalt helsesenter tilby befolkningen?

– Det vil avhenge av hvor senteret ligger, hvor stort det er og hvor mange mennesker det skal betjene. Men vi ser for oss at det vil være en blanding av private-, kommunale- og sykehustjenester for de vanligste lidelsene blant folk flest. Det vil også bli en del desentraliserte spesialisttjenester. Det kan være poliklinikk, dialyse, kreftbehandling og en del akutte tjenester, sier Torgersen.

– Hva med fødsler?

– Ja, det er det store stridstema akkurat nå. Og det er kanskje det største dilemma vi har i disse vurderingene. De faglige anbefalingene er rimelig klare på at de bør samles. Samtidig er det store avstander på Agder, og det er kanskje Flekkefjord som er det største diskusjonstema akkurat nå. De ligger midt imellom Stavanger og Kristiansand. Med den kapasiteten som sykehusene i Stavanger og Kristiansand har nå og vil ha i fremtiden, så er det sannsynlig at det vil være en fødeavdeling i Flekkefjord i en del år fremover, sier Torgersen.

– En foreløpig vurdering

Jan-Roger Olsen

Sykehusdirektør Jan-Roger Olsen sier denne planen er en foreløpig plan og vil kunne justeres i tiden som kommer.

Foto: Jan Jørg Tomstad / NRK

Sykehusdirektør Jan-Roger Olsen understreker at planen som ble lagt frem i dag er en foreløpig plan, og må behandles deretter.

– Dette er prosjektgruppas foreløpige vurderinger. Nå sendes denne ut på høring først og fremst til styret i dag. De skal kommentere planen og sjekke at formatet tilfredsstiller de krav Helse Sør-Øst og departementet har når det gjelder å behandle en lånesøknad både for de oppgraderinger vi har behov for i nær fremtid, og et eventuelt stort nybygg mot 2030, sier Olsen.

Etter dette skal hele planen kvalitetssikres før sykehusdirektør Jan-Roger Olsen og hans styringsgruppe gjør sine egne vurderinger, før sykehusdirektøren legger frem en innstilling til behandling i sykehusstyret den 4. september.

– Alle de tre utbyggingsalternativene er aktuelle og alle tre alternativer er forventet behørig kommentert fra alle interessegrupper før endelig rapport foreligger. Inntil jeg legger frem en anbefaling for styret, så skal styret også gjøre sine egne vurderinger, sier Olsen.

Avklaring i 2015

Han sier det er langt frem før man sikkert vet hvordan sykehusstrukturen på Sørlandet blir.

– Når det gjelder 2030-planen så er det ikke sikkert at vi kommer med en endelig konklusjon og anbefaling i september. Vi ønsker også å ha muligheten til å innlemme endringer sett i forhold til den nasjonale sykehusplanen som nå skal utarbeides i 2014 og avsluttes i 2015. En endelig avklaring av hva som skjer på Sørlandet vil dermed tidligst være klart ved utgangen av 2015, sier Olsen.

– Men planen legger opp til ett hovedsykehus i Kristiansand med regionale helsesentre. Hva tenker du om det?

– Her har det sittet fagpersonell som har gjort hovedsakelig faglige vurderinger i forhold til store ting som akuttkirurgi og fødetilbud. Det er et krav og en forventning når det gjelder den typen tilbud i befolkningen som går utover det som fagfolk vil si er faglig forsvarlig. Både mine vurderinger og styrets vurderinger vil ta slike aspekter inn over seg, sier Olsen.

null
Spiller nå
Lett å få flyskrekk av dette - men det finnes råd 00:41
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 04 1,61 kr
Dyrest kl. 07 3,12 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 6,3 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,8 kr En vask
  • Varmeovn 1,6 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %