– Jeg har ikke fått lest dommen ennå, så derfor er det vanskelig å vurdere utfallet. Jeg vil bruke dagen og helga til å gjennomgå dommen, sier Alf Helgeland til NRK.
Han har ennå ikke tatt stilling til om han vil anke dommen.
– Det er for tidlig å si. Det er helt avhengig av hva som er premissene i dommen. De faktiske forhold har ikke endret seg noe, sier Helgeland.
Kalte byggeplass for slaveleir
Spetalen drev oppussing av et gammelt båtbyggeri han kjøpte i 2007 for å gjøre det om til et landsted for sin familie.
For å gjøre jobben hadde Spetalen engasjert en bedrift som brukte litauere i sine byggeprosjekter. I oktober 2011 kom Arbeidstilsynet på befaring to ganger.
- Les også:
- Les også:
Investor Eigil Stray Spetalen saksøkte overingeniør Alf Helgeland i Arbeidstilsynet etter at Helgeland var på en befaring på Lekerøya i Risør og kalte byggeplassen for slaveleir.
– Jeg har gjennomført mitt vitnemål i rettssaken, og det står jeg inne for, sier Helgeland.
Se bildene fra byggeplassen:
Uttalt reservasjonsløst
Dette står det i dommen:
«Retten har funnet det bevist at enkelte av de påberopte uttalelsene er faktautsagn som viser seg å være uriktige eller misvisende. Retten tenker her på ytringene om lønn på 500 kroner dagen i relasjon til saksøker, uforsvarlig båt, ingen form for renhold og rom uten vindu.»
«De knytter seg til alvorlige forhold, samtidig som de er uttalt reservasjonsløst av en person som i kraft av sin rolle har stor tyngde. Uttalelsene danner premiss for alvorlige karakteristikker. Det er heller ikke gjort et aktsomt forarbeid med hensyn til å klarlegge faktum forut for uttalelsene.»
Stanset arbeidet
Etter den første befaringen ble Spetalen varslet om at arbeidene kunne bli stanset på grunn av forhold på byggeplassen.
Fem dager senere kom Arbeidstilsynet tilbake, og denne gangen stengte de arbeidsplassen, fordi tilsynet mente at forholdene for arbeiderne var for dårlige.
Etter å ha utført tilsyn på Lekerøya ga Helgeland flere uttalelser til media, og det er de uttalelsene som var utgangpunktet for søksmålet.
Krevde oppreisning
Eigil Stray Spetalens advokater fremsatte krav om økonomisk oppreising på
opptil 100.000 kroner og en beklagelse fra Alf Helgeland for flere av Helgelands uttalelser.
De mente at Helgeland gikk langt utover normal ytringsfrihet gjennom karakteristikker som "utnytte mennesker på det groveste, det nærmeste man kommer en slaveleir i Norge."
Alf Helgelands forsvarer fremholdt i sin prosedyre under rettssaken at forholdene på byggeplassen var svært ille og faktisk kvalifiserte til karakeristikken sosial dumping.