– Vi synes det er veldig trist at vi rett og slett må si nei til noen som ønsker å bli med i ei samtalegruppe. Det er så stor pågang at vi ikke har plass, sier familieveileder Per Øyvind Lindgren.
Foto: Kari Jepepstøl Arntzen / NRK– Det er utrolig mange barn av foreldre med rus som blir fortalt at de har en normal barndom. Familien bagatelliserer og hverdagsliggjør, sier familieveileder i Kristiansand, Per Øyvind Lindgren.
Han jobber med barn som vokser opp i rus, og barn med psykisk syke foreldre.
– Og så har vi de som tror de er alene om å ha et kaos av vold og rus hjemme, sier Lindgren.
Slike belastninger utgjør en risiko for at barna selv kan utvikle egne problemer. Tidlig forebygging reduserer sannsynligheten for at dette skal skje.
De viktige samtalene
– Noe av den beste hjelpa vi kan gi disse barna, er fellesskap med andre som har det på samme måte, sier Lindgren.
Han er ansvarlig for gruppetilbudet SMIL, som har vært i gang siden 2011. Det står for «Styrket mestring i livet», og skal hjelpe barn mellom 10 og 16 år som har foreldre med rusproblemer eller psykiske lidelser.
Lærings- og mestringssenteret (LMS) og Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) ved Sørlandet sykehus er samarbeidspartnere.
– Vi kjører ett prosjekt i året, fordelt på ti samlinger. Egentlig ønsker vi oss det dobbelte, sier Lindgren.
Ikke alle får plass
– Vi synes det er veldig trist at vi rett og slett må si nei til noen som ønsker å bli med i ei gruppe. Det er så stor pågang at vi ikke har plass, sier Lindgren.
I dag er det flere SMIL-grupper på Agder, men han har altså et håp om å starte opp flere.
– Behovet er så stort. Mange sliter alene med problemene når foreldrene enten ruser seg, eller sliter psykisk. Ofte begge deler.
Erfaringskonsulent Iris Dahle sier noe av det viktigste for disse barna er å høre at andre har det på samme måte.
– Mange tror det skal være sånn. De vet rett og slett ikke om noe annet, sier hun.
Erfaringskonsulent Iris Dahle og familieveileder Per Øyvind Lindgren mener det er stort behov for flere samtalegrupper for barn som sliter i hjemmet. Ti samlinger i året for disse barna er altfor lite, mener de.
Foto: Kari Jeppestøl Arntzen / NRKSMIL hjelper
Lindgren ønsker seg også et tilbud for ungdom over 16 år.
– De er ikke voksne selv om de har blitt 16 år. Mange er veldig sårbare, og ofte er det i denne alderen problemene starter for dem selv, sier hun.
– De skal bli selvstendige, men er vokst opp i kaos og uten grenser. En samtalegruppe for eldre ungdom er et savn, sier Lindgren.
Nylig har SINTEF evaluert SMIL-opplegget, og konkluderer med at barn og unge som har deltatt har fått mer kunnskap, har opplevd fellesskap med andre i samme situasjon som positivt, og har styrket deres opplevelse av å mestre hverdagen.
– Evalueringen viser at SMIL har gitt barna en opplevelse av ikke å være alene om å ha problemer, sier Lindgren.
– Dessuten har SMIL hjulpet dem til å erkjenne at det ikke er deres skyld at situasjonen hjemme er vanskelig.
Mette-Marit tar bort noe av skammen
– For meg har noe av det vanskeligste temaet i mitt liv vært forholdet til min far og forholdet mitt til døden, sa Mette-Marit da hun skulle snakke om tabubelagte tema i litteraturen tidligere denne måneden.
Foto: Marit Hommedal / SCANPIX– Det at Mette-Marit sto frem og snakket åpent om sin alkoholiserte far betyr mye, sier Lindgren.
Han tror det kan fjerne noe av skammen som er knytta til å ha foreldre som ruser seg.
– For meg har noe av det vanskeligste temaet i mitt liv vært forholdet til min far og forholdet mitt til døden, sa Mette-Marit da hun skulle snakke om tabubelagte tema i litteraturen tidligere denne måneden.
Dette var første gang hun uttalte seg om farens alkoholisme.
