Helge Hernes er førsteamanuensis ved institutt for Statsvitenskap og ledelse ved Universitetet i Agder.
Hva skal vi med lederne?
Nå før arbeidsdagen begynner for mange sørlandske kvinner og menn vil jeg stille et uvanlig spørsmål: Hva skal vi med lederne? Hvorfor har vi ledere og hva er deres bidrag til at virksomheter skal fungere godt?
Dette spørsmålet følger av den amerikanske professoren Jim Meindls tilnærming til studiet av organisasjon og ledelse. Mens det vanlige er å forstå ledelse som noe selvsagt viktig, var Meindls observasjon at ledelse blir romantisert i den vestlige kultur. Ledernes betydning for hva en virksomhet oppnår er overvurdert, og ledelse er blitt viktig fordi vi har gjort ledelse viktig. Ifølge Meindl gjør denne romantiseringen seg mest gjeldende ved spesielt gode eller dårlige resultater. Lederen får gjerne æren når det går godt, men må finne seg å være skurken i stykket når det går dårlig. Lederen blir geniforklart selv om et komfortabelt overskudd følger av stor etterspørsel og høye priser på bedriftens produkter, f.eks. olje. Omvendt er det typisk treneren som må seg om etter enda et nytt fotball-lag i en situasjon med dårlig tabellplassering og mange baklengsmål.
Basert på Meindls tankegang har det vokst fram en betydelig litteratur om medarbeiderskap i organisasjoner. Tankegangen er at hvis lederens betydning er overdrevet, da er andre ansatte desto viktigere. Folk kan klare seg med mindre og dårligere ledelse enn det både de selv og lederne tror. Medarbeidere kan for det første være gode selv-ledere når det gjelder arbeidsoppgaver; hva som skal gjøres og hvordan det skal gjøres.. Dessuten kan medarbeidere bidra til å redusere skadevirkningene av de større eller mindre feil som deres ledere måtte gjøre. For det tredje er det mange andre enn akkurat lederen som kan motivere og bidra til at folk i organisasjoner har pågangsmot og tro på seg selv.
Mye av det som forventes å skje ved ledelses-styrte ovenfra-ned-prosesser, kan altså erstattes med nedenfra-opp-prosesser. Men også disse har sine begrensninger. På noen områder er derfor ledelse helt avgjørende viktig, f.eks. når situasjonen krever at tøffe og vanskelige beslutninger skal fattes. Da er det ledelsesautoritet og ikke nedenfra-opp-prosesser som duger. Dessuten kan ikke viktige symbolhandlinger delegeres. Når en virksomhet opplever glede, sorg og krise, da er det avgjørende at akkurat lederen stiller opp.
Svaret på denne morgenens spørsmål om hva vi skal med lederne er altså at ledelse er overvurdert, og at gode resultater kan oppnås gjennom nedenfra-opp-prosesser. Men vi trenger definitivt ledere til det som ikke kan forventes å bli ordnet opp i gjennom godt medarbeiderskap. Jim Meindl la grunnlaget for en slik ansvarsdeling mellom ledere og medarbeidere. Ved å ta i bruk hans ideer kan arbeidsdagen for sørlandske kvinner og menn bli enda mer interessant og utfordrende.
