Tirsdag skulle plan- og økonomiutvalget i Vennesla kommune stemme over utbygging av svømmehall i kommunen med en prislapp på 130 millioner kroner. Kvelden før bestemte Berit Kittelsen (Ap), Eivind Drivenes (Sp) og Daniel Bakken (KrF) seg for å kun gi saken til Fædreladsvennen. Ingen andre medier ble invitert.
Vennesla Tidende har i hele prosessen satt et kritisk søkelys på prosessen, og var de første til å omtale saken.
– Åpenbart har enkelte lokalpolitikere valgt den linja for å straffe oss, for det er ikke til å stikke under en stol at vi har hatt et kritisk søkelys på svømmehallsaken, sier redaktøren for lokalavisa, Christopher Johansen.
Bevilgningen er den største i Venneslas historie.
- Les også: Flertall for svømmehall i Vennesla
Et demokratisk problem
Da lokalavisa ringte politikerne kvelden før møtet fikk de beskjed om at ingen informasjon ville bli gitt i forkant av møtet, samtidig som de eksklusivt ga saken til Fædrelandsvennen.
– I lyset av denne saken så tenker jeg at noen av lokalpolitikerne fremstår som løgnaktige, og det har jeg store problemer med å forholde meg til, sier redaktøren til NRK Sørlandet.
Han mener forskjellsbehandlingen er et demokratisk problem.
– Her må man skille mellom sak og person, sier Johansen.
– Dette ser vi mer og mer av
Jon P. Knudsen, senioranalytiker i Oxford Research, mener de lokale politikernes håndtering av saken er et problem for demokratiet.
– Det er helt klart et problem, og dette ser vi mer og mer av. At ønsket om å ta regi på nyhetsformidlingen også griper inn i beslutninger som fattes i offentlig sektor, sier Knudsen.
Han sier videre at saken er håndtert på en måte som gjør at regien blir avslørt.
– Da blir det mistenksomt, og folk blir mistenksomme. Da kan mistillit vokse ut av dette, sier Knudsen.
Se hele intervjuet med Jon P. Knudsen her:
– Har gjort en feil, og det er den største jeg har gjort
Eivind Drivenes (Sp) var blant politikerne som aksepterte å gi saken eksklusivt til Fædrelandsvennen, men fikk i ettertid dårlig samvittighet, og valgte til slutt å «dolke» sine kollegaer i ryggen.
– Jeg har gjort en feil, og det er den største feilen jeg har gjort; At jeg gikk med på møtet mandag kveld og ga saken til Fædrelandsvennen, sier Drivenes til NRK.
Han mener saken dreier seg om politisk maktmisbruk, og føler seg presset til å bli med på boikott av lokalavisa. Han ser også at han har dolket sine kollegaer i ryggen, og at samvittigheten tok overhånd.
– Jeg ser at jeg har dolket de i ryggen, men samvittigheten ble for vanskelig inni meg. Jeg hadde en klump i magen som ble større og større. Vi er avhengige av hverandre for å formidle hverandres budskap, sier Drivenes.
– Tok et valg vi står for
Varaordfører i Vennesla, Berit Kittelsen (Ap) sier de bevisst gjorde et valg, og at de fremdeles står for det.
– Vi slapp denne saken i Fædrelandsvennen, Nå har vi registrert at Vennesla Tidende likte det svært dårlig, sier hun til NRK.
Hun mener det var gode grunner til å gi de saken.
– Vi visste at vi ville få et større oppslag om vi tok det i Fædrelandsvennen, samtidig som vi nådde ut til et veldig stort publikum.
– Ønsker dere ikke å ha en lokalavis i Vennesla?
– Jo selvfølgelig, men vi valgte Fædrelandsvennen nå fordi vi ville bredt ut. KrF, Senterpartiet og vi tok det valget sammen, understreker varaordføreren.
– Senterpartiets representant følte seg presset til å gå med på dette?
– Jeg snakket ikke med han i det hele tatt, så det kan jeg ikke vurdere, sier varaordføreren.
– Men du har sendt mail til han?
– Ja, jeg har sagt at vi ønsket dette, også aksepterte han det, og det var greit. Så har han reagert i ettertid.
– Jon P. Knudsen kaller dette et problem for demokratiet?
– Det har jeg vanskelig for å se. Fædrelandsvennen er den største avisen, og det viktigste var å få ut informasjon til innbyggerne i Vennesla.
– Kan ende med en slutt i samarbeidet
I Vennesla kommune er det en flertallskoalisjon mellom KrF, Sp og Ap. Drivenes er klar over at hans omtale av saken kan få konsekvenser politisk.
– Det kan ende med at samarbeidet med de andre partiene tar slutt. Det ender vel med det, og sånn sett er det en stor ting, men det er de som avgjør om vi blir kastet ut eller ikke, sier han til NRK.
Han mener kommunen er avhengige av et mangfold for å få en drivkraftig bygd.