Historiefortelleren fra Vennesla

Ropstad viser stolt fram vinylplata med tittelen «Det beste jeg får til».

– Folk sier at den ser bra ut, smiler han. Han håper folk også syntes den høres bra ut.

Tittelen på albumet er en tekstlinje som går igjen i flere av sangene.

– Den blir som er rød tråd på plata, og så er den passe megetsigende, ikke for smart eller for dyp, forklarer han.

Historiefortelleren

– Den første plata med norske tekster var en slags oppdagelsesferd i mitt eget språk, min dialekt og i hjembygda Vennesla. Det ble videreforedlet i plata som kom i fjor. Nå er jeg veldig komfortabel med å skrive på norsk, og kan skrive bedre.

– Jeg har fått til noe på denne plata og er fornøyd, smiler han.

Med tre norskspråklige plater på tre år er sirkelen sluttet for dette prosjektet.

– Så jeg får se hva jeg finner på neste gang.

Erlend Ropstad skriver med utgangspunkt i sitt eget liv. Det handler om kjærlighet, sorg og det som ellers foregår i livet. Han vil gjerne berøre lytteren, men understreker at det ikke ligger noen terapeutisk tanke bak når han skriver.

Han ser på seg selv som en historieforteller, gjennom musikk.

– Men det er jo ikke så interessant dette livet mitt, så jeg må legge til og trekker fra, og juger litt, ler han.

– Det er likevel en kjerne av sannhet i alt jeg skriver og tekstene mine er små historier med ordentlige, troverdige karakterer, utdyper han.

Cava og komper

Musikalsk har han et mer utadvendt lydbilde denne gangen og åpner mer opp i sangen. Han trakterer så godt som alle instrumenter på innspillingen.

– Det bare ble sånn, men jeg har god produsenthjelp.

Også denne gangen ble det et par sanger med tilbakeblikk på oppveksten i Vennesla.

For selv om han flyttet tidlig fra hjembygda, og har etablert seg i hovedstaden, har Vennesla fortsatt stor plass i hjertet hans. Derfor markerer han plateslippet i Oslo med å servere spansk cava og sørlandske komper.