Kan han hamle opp med Norges popidoler?

– Javæl der! Åssen gjenge det? Erlend Ropstad svarer mobilen på brei vennesladielekt da vi ringer han timer før årets Spellemann på NRK.

Venndølen er nominert for tredje år på rad. Denne gangen med plata «Det beste jeg får til» i den prestisjefylte kategorien «Årets popsolist». Det er Ropstad, Ronnie Jacobsen og Joe Rusi fra Sørlandet i år.

Om noen timer begynner den store festen. Selv går han og sjauer rundt huset i Oslo.

– Akkurat nå holder jeg på å rydde opp etter ekstremværet «Tor». Et vindu fra naboens balkong har flaksa i verandagjerdet vårt.

– Kona begynner å ta nominasjonene for gitt

Erlend Ropstad har ikke nerver før festen. Det begynner å bli ei årlig greie:

– Kona begynner å ta nominasjonene for gitt. Hun sier hun gleder seg til vinteren og Spellemann, flirer han.

Selv er han nøktern:

– Jeg sier til henne at jeg iallefall først må få ut ei plate.

Og denne gangen trodde han det var ei rockeplate han hadde gitt ut. Men så ringte komiteen for å høre om de kunne plassere han under pop.

– «Åffår det», sa jeg. Og da sa de at jeg hadde større sjans til å bli nominert.

Dette er tredje kategorien han nomineres i på tre år.

– He, he. Jeg har tenkt å sette norgesrekord i antall kategorier å bli nominert i. Neste år satser jeg på å lage ei danseband-plate.

– De` hadde æ ikkje trudd

Noe takketale har han ikke forberedt. Jo, forresten, han har begynt å tenke på det, der han går og samler glasskår etter «Tors» utbrudd. Han har første setning klar:

– De`hadde æ ikkje trudd. Det ska æ fella mæ sei. Å så ædde vikti å ikkje «snåvvle» (snuble).

Han mener selv sjansene er forsvinnende små med de sterke konkurrentene. Spesielt Susanne Sundfør. Men han har øvd litt på et overrasket fjes, sånn i tilfelle han vinner.

Tør ikke røpe hvem han synger om

Erlend Ropstad har ett stort høydepunkt i fjor; «Hunsfest» i hjembygda Vennesla.

Flere tusen sambygdinger var samlet til fest i det gamle industriområdet. Alle de fine jentene den sjenerte gutten gikk sammen med på ungdomsskolen hoppet vilt på første rad.

Det er spesielt en sang venneslajentene har fundert på hvem han synger om. «Lang bratt bakke». For alle vet at sangen handler om ei virkelig jente.

«Stod i bunnen av en lang bratt bakke I stedet for å kysse ho sa æ at æ måtte komme mæ hjem.»

– Tre av dem kom bort til meg etter konserten og mente at det måtte handle om dem. Men jeg turde ikke si det.

Han er nemlig litt sjenert enda.

– Det er bare hvis jeg spiller i Nord-Norge jeg avslører navnet.