Glassmanetene er tilbake: – Vi kan bare gjette hva årsaken er

I sjøen ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Arendal, har havforskerne talt maneter annenhver dag i elleve år. 2013 var det første året forskerne ikke så én eneste glassmanet i forskningsfeltet.

Derfor er forsker Tone Falkenhaug glad for at de har sett relativt mange glassmaneter i Flødevigen i vår.

I begynnelsen av mai talte man over 50 glassmaneter i observasjonsområdet på to ganger ti meter.

– Tallene tyder på at det har vært en god rekruttering av maneter i vinter. Det er observert mye glassmaneter både her langs sørlandskysten og bortover mot Bergen. Men vi vet ikke hvorfor, sier Falkenhaug.

– Vi kan bare gjette hva årsaken er. Det kan skyldes mattilgang, temperatur, eller antallet dyr som spiser de bunnlevende manetlarvene.

Blir færre maneter

Falkenberg sier at mange mener det blir stadig flere maneter og at det meldes om kraftige oppblomstringer fra flere steder i verden. Men folks synsing ser ikke ut til å stemme. Forskninga viser nemlig det motsatte.

– Det er veldig viktig med lange tidsserier for å kunne si noe om hvordan utviklinga er. De siste ti årene har vi i Flødevigen sett en nedadgående trend av glassmaneter.

– Men nedgangen er ikke som en rett strek, det går opp og så ned, opp og så enda lenger ned. Svingningene er store.

Tallene fra Flødevigen viser at det hvert fjerde år blir noe mer glassmaneter, før antallet går nedover de tre neste. Nå har antallet glassmaneter vært nedadgående de siste tre årene.

– Vi kjenner dårlig til årsakene bak variasjonene, for det forskes lite på maneter. Både glassmaneter og brennmaneter har en livssyklus hvor de er bunnlevende på vinteren, slipper seg løs på våren og vokser seg større utover sommeren.

Spent på sommeren

Falkenhaug sier det er helt normalt at glassmanetene dukker opp i mai, og etter vårens observasjoner er hun nå spent på hvordan sesongen blir videre.

– Jeg er veldig spent. Hvordan sesongen blir videre er avhengig av mattilgangen.