Den fremmede arten stillehavsøsters brer seg raskt langs kysten av Sør-Norge. Den kan både ødelegge badestrender og fortrenge blåskjell og flatøsters. Det går fram av en ny rapport om marine fremmede arter fra Havforskningsinstituttet og Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA).
- Les:
– Stillehavsøsters er blant de invaderende artene som vokser raskest, sier prosjektleder Pia Norling i NIVA til NTB.
– Siden 2006 er den blitt oppdaget flere nye plasser. Den kan fortrenge blåskjell og utkonkurrere flatøsters, som er en truet art. De svært skarpe og uregelmessige skjellene kan også skape problemer på badeplasser, sier hun.
Sprer seg raskt
Stillehavsøsters er funnet både i Oslofjorden, lang kysten av Sørlandet og flere steder på Vestlandet. Forskerne vil heller ikke utelukke en spredning videre nordover.
Erfaringer fra Sverige viser at enkeltskjell svært raskt kan utvikle seg til store revformasjoner. NIVA-forskerne tror derfor de første østersrevene i Norge kan bli etablert allerede i år.
- Les:
- Les:
Stillehavsøsters er registrert på Norsk svartliste som en høyrisikoart. Forskerne tror det vil være til fånyttes å prøve å utrydde stillehavsøsters på nasjonalt nivå. Men høsting kan begrense bestanden lokalt.
– Det er lett å få inn fremmede marine arter, men det er svært vanskelig å få dem bort igjen, sier Pia Norling.
(Artikkel fortsetter under video)
Lobemanet og ullhåndkrabbe
Amerikansk lobemanet, kinesisk ullhåndkrabbe og flere tangarter er også blant de fremmede, invaderende artene som er vurdert.
Lobemaneten står på lista over de 100 verste invaderende artene på kloden. Bestanden kan vokse eksplosjonsaktig og utkonkurrere stedegne arter. Også i skandinaviske farvann har tilveksten vært eksplosjonsartet, heter det i rapporten. Den er registrert i store skarer helt opp til mørekysten.
- Les:
- Les:
- Les:
Kinesisk ullhåndkrabbe har fått navnet sitt fordi den har store klør dekket av pels. Det er en ferskvannskrabbe som lever i elvemunninger og brakkvann, og kan gjøre stor skade på garn og oppdrettsanlegg. Den er også på den norske svartlista over fremmede arter.
Handlingsplan
– NIVA-rapporten er en del av grunnlaget for en handlingsplan mot fremmede arter, som skal legges fram i mai, sier Anne Kjersti Narmo, rådgiver ved fylkesmannens miljøavdeling i Oslo og Akershus.
– Rapporten viser at det er dyrt og vanskelig å stoppe spredningen av invaderende marine arter, når de først har etablert seg. Forebyggende tiltak blir desto viktigere, sier hun.
Ballastvann i skip er en av de vanligste spredningsveiene for fremmede arter. IMO, FNs internasjonale maritime organisasjon, arbeider med regler og tiltak for ballastvann.