Forteller åpent om kreftsykdommen

Hopp til innhold

Da Benedicte var 13 år oppdaget hun et lite sår som nesten var usynlig. Men såret begynte å skifte farge til blå og senere rød. Da gikk hun til lege og fikk beskjed om at det ikke var noe galt. Men senere kom svarene fra prøvene som ble tatt. Hun hadde kreft.

– Jeg fikk sjokk og tenkte at nå dør jeg, sier Bjørgås til NRK.

Fjernet et bryst

Den da 13 år gamle jenta måtte fjerne det ene brystet for å bli kvitt kreften. Hun forteller at livet ble totalt forandret og hun har hatt sine nedturer.

– Jeg har blitt sterkere nå etter at jeg har slitt, sier 15-åringen.

Vil hjelpe andre

I forrige uke sto hun fram i lokalavisa Agder og fortalte sin historie. Men hun har også blogget om sykdommen og lagt ut bilder av seg selv. Nå er hun fri for kreftsymptomer.

– Jeg vil fortelle om dette for å vise at kropp og utseende ikke er så viktig, sier Bjørgås til NRK.

Hun mener det er mye fokus på unaturlige kropper som fotomodeller. En annen viktig grunn til at hun valgte å stå fram i sin blogg var at hun ville forteller andre hvordan hun så ut.

Se video:

Verdens kreftdag

Tirsdag markeres verdens kreftdag over hele verden. Tema er åpenhet, slik Bjørgås har valgt.

Anne Lise Ryel, generalsekretær Kreftforeningen, mener det er mye tabu forbundet med kreft. Det vil Bjørgås gjøre noe med.

– Jeg har tenkt på hva jeg skulle gjøre etter at jeg fjernet brystet. En natt bestemte jeg meg for å blogge om dette, sier 15-åringen.

Får tilbakemeldinger

Hun tror at bloggingen har vært med på å hjelpe andre.

– Jeg har fått mange tilbakemeldinger på at jeg kan ha vært med på å redde liv. At det ikke er viktig hvordan man ser ut, forteller Bjørgås.

Annerledes

15-åringen har skrevet dagbok. Ikke alle dager er like gode, noe hun også blogger om. I tillegg har hun og pappa Egil Bjørgås laget sang med tekst fra dagboka. Sangen skal gis ut i sommer i tillegg til musikkvideoen som er laget.

– Sangen skrev pappa rett ut fra min dagbok, så gikk vi i studio og spilte den inn. Jeg håper sangen blir publisert slik at den når ut til folk og kanskje kan den hjelpe dem som kjenner seg igjen, sier Bjørgås.