De hvite rundballene er et kjent syn på jordene. Nå har de første grønne dukket opp. Andre farger har også vært prøvd ut, men hovedpoenget med de lyse grønne, er at de er laget av plast uten olje.
Tre gårdbrukere i Aust-Agder er først i landet med dette. Det bekrefter både Felleskjøpet og den svenske produsenten Trioplast.
Sentrale i miljøarbeidet er far og sønn Fløystad. Fra hver sin kant av landet jobber de for å få til et framtidsrettet landbruk på familiegården i Arendal.
- Les også:
- Les også:
Far og sønn sammen for miljøet
– Vi er opptatt av å være med i det grønne skiftet. Landbruket har en del av utslippene. Det kan vi gjøre noe med, sier pappa Erik Fløystad.
Han var også tidlig ute med å kutte ut diesel på traktoren, og heller kjøre på biodrivstoff.
Jordbruket er den fjerde største kilden til klimagassutslipp i Norge, ifølge Miljødirektoratet. Jordbruket står for nesten ni prosent av de samlede norske klimautslippene.
Det pakkes rundt fem millioner baller med gress hvert år her i landet, opplyser Felleskjøpet. Det går med omtrent 7.500 tonn plast, som det er returordning på. I den lysegrønne plasten er oljen byttet ut med fornybare råvarer. Fløystad håper at det om få år kan lages plast av slakteriavfall.
Miljø av egen lomme
Fløystad må ut med rundt 7.000 kroner ekstra for å bruke den miljøvennlige plasten. Han mener det må komme ordninger, slik at det ikke blir dyrere å velge framtidsrettet.
– Det som er synd, er at det ikke er økonomi i å ta miljøansvar.
– Hvor viktig er det at noen går foran?
– Hvis ikke jeg tør, hvem skal da tro på sønnen min, sier Fløystad senior.
Han har tidligere vært på Stortinget for Senterpartiet. Junior Fløystad jobber i Oslo i miljøstiftelsen Zero. De har nå søkt om statlig støtte til nye miljøløsninger i landbruket i Ager-fylkene.
– Jeg opplever at mange har lyst til å gjøre noe. Landbruket lever tett på utfordringene og ser at noe må gjøres. Vi må slutte å bruke fossile ressurser og gå over til fornybare løsninger, sier Kåre Gunnar Fløystad, som en dag skal ta over gården han vokste opp på.
– Skal vi bli fossilfrie, må vi begynne et sted. I ti år har vi snakket om at det skal skje innen 2030. Det begynner å haste. Landbruket er en del av løsningen, og det må vi bevise, sier den eldste Fløystad.
Norges Bondelag vedtok i sommer å jobbe for redusert bruk av fossil energi.