Flykter fra ny vigselsliturgi

– Spørsmålet vil bli like hett i frikirkene når det har gått én generasjon.

Professor Harald Hegstad ved Det teologiske Menighetsfakultetet advarer mot å bruke ny ekteskapslov som brekkstang for utmeldelser av kirken.

I april skal Normisjon i Agder drøfte om de skal bli eget trossamfunn. På Byremo i Vest-Agder var sogneprestens holdning til likekjønnet ekteskap én av årsakene til at bedehuset nå vil tilby både dåp og konfirmasjon.

– Når ny liturgi for ekteskapsinngåelse er klar, vil det komme et ras av utmeldelser fra Den norske kirke, sa pastor i Norkirken Nedenes, Inge Flaat, da vedtaket på Byremo ble gjort.

• Les: Forholdet mellom kyrkja og bedehuset har blitt betent
• Se video: Strid om Byremo bedehus

I 2015 meldte hele 15.886 personer seg ut av Den norske kirke, mens 2071 meldte seg inn. Dette ifølge foreløpige tall. 4,1 promille av kirkemedlemmene meldte seg altså ut. I Kristiansand var andelen hele 9,7 promille. Årsakene kan være flere, men en stor andel av utmeldingen skyldes trolig spørsmålet om likekjønnet ekteskap som ikke minst har vært et hett stridstema i sør.

• Les: Rekordmange meldte seg ut av kirken i 1915

Samvittighetsgrunner

Kurt Hjemdal har vært hovedpastor i Norkirken i Grimstad – en av normisjonsforeningene som har både dåp og konfirmasjon. Hjemdal var også rektor i flere år på Bibelskolen i Grimstad og er en av initiativtakerne til å opprette Norkirken trossamfunn. Han sier han ønsker et sted å melde seg inn hvis han må forlate Den norske kirke av samvittighetsgrunner.

– Er denne saken verd en splittelse av kirken?

– Splittelsen er allerede en realitet. De som fikk flertall ved kirkevalget, har allerede splittet kirken.

– Men er det ikke bedre å melde seg inn i for eksempel Frikirken enn å danne en ny kirke?

– Noen av oss har hørt til i Normisjon hele livet, og ser det som naturlig å være der fortsatt, sier Hjemdal.

• Les: Biskopene sier ja til homofile ekteskap i kirken
• Les: Melder seg ut dersom homofile får gifte seg

Bensin på bålet

– Begrunnelsen for å danne egne menigheter på bedehusene er dels strategisk, dels teologisk, sier regionleder i Agder, Arne Inge Vålandsmyr. Han har fått mange henvendelser fra folk som ønsker at Normisjon blir et eget trossamfunn.

– Tidligere gikk folk litt i kirka og litt på bedehuset. Nå vil de ha alt på ett sted. Den gamle modellen henger i en tynn tråd.

Men det er klart at utsiktene for en ny ekteskapsteologi med vigsel av likekjønnede har helt bensin på bålet, sier Vålandsmyr.

Eksteskapssaken som brekkstang

Professor Harald Hegstad ved Det teologiske Menighetsfakultetet er positiv til at menigheter i Den norske kirke kan suppleres med andre menighetstyper.

I dag har Normisjon menigheter flere steder, men de fleste medlemmer har ikke meldt seg ut av Den norske kirke, og Norkirkene er så langt ikke egne trossamfunn.

– Men det er alvorlig dersom en bruker uenighet i eksteskapsspørsmålet som brekkstang for å danne egne menigheter. Da går Den norske kirke glipp av viktige impulser og korrektiver. Det er et paradoks å forlate kirken fordi man er redd for en teologi man ikke er enig i. For da gir en slipp på mulighetene for å påvirke innad i kirken, sier Hegstad.

Striden vil også nå frikirkene

Hegstad er medlem av Oslo bispedømmeråd og representerer et konservativt syn på likekjønnet ekteskap. Han synes det har vært verdifullt at folk har kunnet gå dels i kirken dels på bedehuset.

– Folk fra Normisjon har ofte tatt på seg tillitsverv i Den norske kirke og har hatt stor innflytelse. Dette blir annerledes dersom de melder seg ut. Dessuten vil spørsmålet om likekjønnet ekteskap forfølge dem også om de melder seg inn i en frikirke eller blir eget trossamfunn, sier Hegstad.

– Etter en generasjon eller to vil striden komme også der. Prester som meldte seg ut av Den norske kirke og inn i Frikirken på grunn av kvinnelige prester, opplevde etter hvert at også Frikirken aksepterte kvinner i prestetjeneste, sier Hegstad.

Uroen størst i Agder

Normisjon har 1015 voksenfellesskap rundt omkring i landet. De fleste kaller seg foreninger. Men nå definerer 30 av disse seg som menigheter eller lokalfellesskap. 7 av menighetene er i Agderfylkene. Og noen ønsker altså å bli egne trossamfunn.

Lokalforeningene har en fri stilling i forhold til hovedorganisasjonen. Avdelingsleder i Normisjon sentralt, Svein Granerud, har registrert at det er uro i mange foreninger etter kirkevalget hvor grupperingen Åpen folkekirke gjorde et godt valg.

– Uroen er mest markert i Agderfylkene, sier Granerud.

– Vi oppfordrer ikke folk til å melde seg ut av kirken, men vil samtidig støtte folk i å følge sin samvittighet, sier Svein Granerud.

Store omkostninger

Professor Harald Hegstad tror ikke det blir noe medlemsras fra Den norske kirke når Kirkemøtet vedtar en ny liturgi for likekjønnet ekteskap.

– Den norske kirke er en sterk merkevare blant folk flest. Det er lettere å si at man er med i en organisasjon i Den norske kirke enn å si at man er med i et lite trossamfunn. Hvis normisjonsmenighetene blir trossamfunn, skapes en ny dynamikk. Veien ut og inn blir tyngre enn i dag. Det kan bli vanskelig å få folk til å melde seg inn.

Hegstad tror mange undervurderer kostnadene ved å bli egne kirkesamfunn.

– De må danne en egen kirkeordning og vedta flere lover. Det må vedtas regler for utdanning av prester, ordinasjon og økumenisk samarbeid. Og tilhørigheten til Den norske kirke har tradisjonelt stått sterkt i Normisjon, sier Hegstad.

Styrke å stå sammen

Rektor på Menighetsfakultetet, Vidar Leif Haanes, er fra Kristiansand og kjenner «den kirkelige geografien» i landsdelen godt.

– Historisk har det vært en styrke både for Den norske kirke og lekmannsbevegelsen at den tradisjonelle indremisjonen har valgt å arbeide innenfor kirken. Både kirke og bedehus har hatt nytte av det. Det har medført at troende lekfolk har hatt mange og viktige posisjoner i Den norske kirke og betydd mye i både ungdomsarbeid og lokalmenighet, sier Vidar Leif Haanes.