Får lagre 800 tonn radioaktivt avfall

Lagringen i fjellhaller gjelder årlig inntil 800 tonn slam med uran og thorium, samt utslipp i sjøen 20 meter under havflaten. Det skal ikke være utslipp til luft.

– Vi har veid fordeler og ulemper opp mot hverandre. Ulempen er utslipp, fordelen er at virksomheten kan fortsette som den gjør, sier rådgiver Marte Holmstrand i Statens strålevern som har gitt tillatelsen.

• Les: Må søke om utslipp av radioaktivt avfall

Frykter lekkasjer

Naturvernforbundet har nå klaget på dette til Klima- og miljødepartementet.

– Vi frykter lekkasjer. Det kan bli økt utslipp av radioaktivitet i området her, sier leder i Naturvernforbundet i Vest-Agder, Peder Johan Pedersen og understreker:

– Det er all grunn til å være sterkt urolig for denne tillatelsen.

Han viser til at dette er livsfarlige stoffer med nærmest ubegrenset levetid.

– Effekten kan være alvorlig for fisk, skalldyr og mindre organismer. Det er altfor mye usikkerhet knyttet til tillatelsen, mener Pedersen.

Stoler på Glencore

Strålevernet støtter seg på bedriftens egne vurderinger.

– Virksomheten har gjort en modellering av sine utslipp, og funnet ut at de negative effektene på naturen er svært små, sier Holmstrand.

De har også lagt vekt på at bedriften overvåker det skadelige avfallet nøye.

Glencore vil ikke stille til intervju om saken, men direktør Øyvind Stenstad, sier det har vært en svært grundig prosess, og viser til at dette dreier seg om små rester av radioaktivt materiale.

• Les: Vil dumpe radioaktive stoffer i Byfjorden

Mange må søke

Bedriften er den eneste i landet som får lov til å lagre så mye som 800 tonn radioaktivt slam. I tillegg slippes noe ut i sjøen.

Dette har de gjort lenge, men med en endring i forurensningsloven i 2011 må alle virksomheter søke om lov. 160 bedrifter har så langt fått ja.

Holmstrand mistenker at langt flere bedrifter burde ha søkt om tillatelse.

Glencore er den eneste som lagrer slam, så lagringen kan ikke sammenlignes med sykehus, oljeindustri, forskning og skiferproduksjon, som har utslipp i form av støv.

– Trist at det slippes i sjøen

Joachim Nygaard lufter hundene sine daglig i parken ved idylliske Myren gård på Fiskåtangen, med utsikt til fabrikken.

– Jeg har forståelse for at det kan komme noen uheldige stoffer fra en slik produksjon, men synes det er trist at det skal slippes ut i sjøen, sier han.

Han forteller at det meste var dødt i sjøen for 15–20 år siden. Da han var barn på 70-tallet fikk de knapt lov til å bade fra svabergene.

Nå ser han bedring gjennom arbeidet med å rydde opp og dekke til gamle miljøsynder i Byfjorden. Det går til og med an å spise fisk herfra.

– Det har gått riktig vei, konstaterer han med bekymring for videre utslipp.