– Vi skal blant annet øke kunnskapen om langtidsplager etter borreliose, bedre metodene for å diagnostisere borreliose, og finne den beste behandlingen.
Det sier prosjektleder Harald Reiso, rådgiver i Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer ved Sørlandet sykehus.
6000 personer skal delta
– 20 prosent av sørlendinger har borrelia-antistoffer i seg fordi de har hatt kontakt med borrelia en gang uten å ha blitt syke av den kontakten, sier Reiso.
Inntil 6000 personer skal delta i datagrunnlaget og hovedtyngden av dem er fra Sørlandet.
– I prosjektene skal det forskes på nye tester for nevroborreliose og hvor lang antibiotikabehandling som er nødvendig for pasienter med nevroborreliose, sier han.
Harald Reiso er leder for forskningsprosjektet der 6000 sørlendinger skal svare på spørsmål om helsen sin i forbindelse med borreliose.
Foto: Benedicte Goa Ludvigsen / NRK300 personer skal inngå i en behandlingstudie med 14 dager eller seks uker med antibiotika for å sjekke om en lengre kur gir mindre langtidsplager enn dagens to ukers- kur.
Trenger mer kunnskap
– Målet er å bedre behandlingsløpene for pasienter med borreliose, og spre ny kunnskap om sykdommen.Vi skal også etablere en nasjonal biobank for borreliose, sier Reiso.
Prosjektet skal foregå gjennom fem delprosjekter, og skal drives av fagmiljøene på flått og flåttbårne sykdommer ved sykehuset og Universitetet i Agder.
Fagmiljøene skal samarbeide med flere helseforetak, forskningsinstitusjoner og pasientorganisasjonen Norsk Lyme Borreliose-Forening.
- Les også: Stor interesse for flåttsenter
- Les også: Best i landet på flått
- Les også: Blir ikke trodd - reiser til utlandet for flåttbehandling
