Enorm økning i antall kommuner med eiendomsskatt

– Jeg tror eiendomsskatt i mange kommuner er kommet for å bli, og jeg tror det kommer til å bli innført i flere kommuner i årene framover, sier dosent i økonomi ved Universitetet i Agder (UiA), Karl Robertsen.

Historisk sett er det mye som tyder på at Robertsen får rett. For ti år siden, i 2002, hadde kun to av 30 Agder-kommuner eiendomsskatt på boliger og hytter. Ti år senere har 15 av 30 kommuner enten innført dette, eller vedtatt å innføre dette.

Årsaken er dårlig kommuneøkonomi i flere kommuner.

Eiendomsskatt i Mandal

Et ferskt eksempel på dette finner vi i Mandal. Der gikk bystyret i forrige uke inn for å innføre.

• LES OGSÅ: Bryter valgløfte, innfører eiendomsskatt

– Jeg skal ikke legge skjul på at det var et tøft valg, men vi ville ikke maktet å håndtere gjelden uten å få tilført inntekter. Midlene fra eiendomsskatten skal utelukkende brukes til å redusere gjelden, sier Mandals-ordfører Tore Askildsen (KrF).

– Hvordan havnet dere i denne økonomiske situasjonen?

– Vi har hatt omfattende investeringer de siste 6–8 årene, både når gjelder skoler, det nye kulturhuset, infrastruktur og svømmehallen i byen. Det er investert for flere hundre millioner kroner, og det må vi betale for nå. Det var et valg mellom pest og kolera, men vi valgte å få inntekter i stedet for å kutte i kommunens tjenestetilbud.

Eiendomsskatten settes til to promille det første året, tre promille fra 2015 til 2018.

– Vi regner med at det vil generere godt og vel 20 millioner kroner i årlige inntekter, rundt 25 millioner kroner når vi øker til tre promille, påpeker Askildsen.

Men Mandal innfører ikke eiendomsskatt på næringsbygg, legger ordføreren til, og peker på en tøff økonomisk situasjon for handelsstanden i kommunen.

En liten presisering: Mange kommuner, nesten samtlige på Agder, har eiendomsskatt på verker og bruk, det vil si på industri – produksjonsvirksomhet, noen har det på næringsbygg, mens halvparten av kommunene har vedtatt å innføre det på boliger og hytter.

Og det er den siste formen for eiendomsskatt som har direkte innvirkning på folks private økonomi.

Upopulær avgjørelse

I Birkenes så de heller ingen annen utvei enn å innføre eiendomsskatt på boliger og hytter.

• LES OGSÅ: Sier ja til eiendomsskatt

Til tross for at Høyre har programfestet at de ikke skal innføre dette, gikk Høyre-ordfører i Birkenes, Arild Windsland, inn for det.

– Jeg vet at vi bryter et valgløfte. Men jeg ser det som nødvendig for å få et forsvarlig budsjett i Birkenes, uttalte Windsland til NRK, da vedtaket var kjent.

Rådmann Gro Anita Trøan i kommunen foreslo en eiendomsskatt på sju promille, men bystyret ble enige om å sette den til fire promille. Også Audnedal kommune følger etter og innfører eiendomsskatt på boliger og hytter fra 2014.

– Det er ingen økonomisk krise i Audnedal, men det handler om å være i forkant av noe vi ser kommer. Eiendomsskatt er et virkemiddel vi kan bruke for å opprettholde de tjenestene vi ønsker å tilby våre innbyggere, sier Tønnes Seland, ordfører i Audnedal.

Han sier de ennå ikke har avklart hvor mye nivået skal være på.

– Vi justerer promille på skatten etter takst, det skjer i februar neste år. Vi ønsker å legge oss på et nivå som tilsvarer rundt to millioner kroner i årlige inntekter, og for en vanlig husstand vil det bety rundt 3000–4000 kroner i årlige utgifter, sånn cirka, forklarer Seland.

Hvor mye man faktisk betaler i eiendomsskatt, avhenger av flere faktorer, opplyser Jan Inge Tungesvik, regiondirektør i Kommunesektorens organisasjon i Agder.

– Det er politiske beslutninger som avgjør hvor mye kommunene skal ta inn, eventuelt om skatten skal øke eller avta. Størrelsen på beskatningen vil derfor variere noe. I tillegg er de opptatt av å få et riktig takstgrunnlag for den enkelte eiendom. Vårt inntrykk er at de fleste kommer ut med en relativt overkommelig sum som skal betales, sier Tungesvik.

Fjerner eiendomsskatten

Noe kommuner velger imidlertid å gå mot strømmen. Som Lindesnes. Der gikk bystyret i forrige uke inn for å fjerne eiendomsskatten.

• LES OGSÅ: – Eiendomsskatten skal bort

– Da vi innførte eiendomsskatt på boliger, hytter og næringsbygg for to år siden, som følge av den tøffe situasjonen vi var i, så var vi helt klare på at vi ville fjerne den når gjelden var nedbetalt. Det er den nå, sier Janne Fardal Kristoffersen, Høyre-ordfører i Lindesnes.

– Klart vi går glipp av inntekter ved å fjerne denne skatten, men da må vi sette tæring etter næring og ikke bruke mer penger enn vi har. Jeg går ikke med på at vi skal bruke masse penger og bare sende regningen til kommunen, sier Fardal Kristoffersen.

Pågående diskusjon i Vegårshei

Også kommuner i aust synes å klare seg uten eiendomsskatt på boliger og hytter, deriblant Vegårshei.

– Vi har hatt en pågående diskusjon om dette de fem – ti siste årene, men slik det ser ut nå vil ikke kommunestyret gå inn for eiendomsskatt, forklarer ordfører Kjetil Torp, KrF, i Vegårshei.

Han sier rådmannen har lagt fram to alternative forslag til tiltak for å bedre kommunens økonomiske situasjon, det ene forslaget er med eiendomsskatt, et forslag som får støtte hos Ap, og ett uten eiendomsskatt, som støttes av Senterpartiet, Høyre, KrF og Frp.

– Men vi er klar over at vi har en tøff økonomisk situasjon i kommunen, så dette vil vi sannsynligvis diskutere i årene framover også, tror Torp.

Øker eiendomsskatten i Arendal

Tvedestrand har heller ikke denne formen for eiendomsskatt, ei heller Åseral, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle eller Froland. I Arendal vedtok politikerne nylig å øke eiendomsskatten fra 5, 6 til 6,6 promille fra neste år.

– Det tilsvarer et beløp på 536 kroner for en standard bolig. I dette tilfellet har det vært kommunens økonomi og kommunens fremtid som har vært det viktigste for oss for å rette opp økonomien etter at vi har gått med underskudd i alle år siden 2007, uttalte Høyre-ordfører Einar Halvorsen til NRK da vedtaket var klart.

I Vest-Agder er det sju kommuner som ikke har eiendomsskatt på boliger og hytter, medregnet Lindesnes. Da Høyre vant kommunevalget i Lyngdal i 2007, valgte partiet å avskaffe denne eiendomsskatten. Sirdal, Kvinesdal, Marnardal, Åseral og Hægebostad har den heller ikke. Enn så lenge.

– Dersom kommunene ønsker et stort omfang og høy kvalitet på kommunale tjenester, så stiller man seg etter i en situasjon hvor denne eiendomsskatten etter hvert blir nødvendig. Og hvis man ser på de langsiktige konsekvensene av de valgene mange kommuner gjør, så skjønner man at det er den veien det bærer, sier Karl Robertsen, dosent i økonomi ved UiA.