Elgen infiseres av flått, som det finnes mye av i skogene på Sørlandet.
Milt- og flåttprøver fra elg har gjennom høstjakta blitt samlet inn av jegere i Froland i Aust-Agder, og analysert på universitetet i Kaunas i Litauen, der Rosef fungerer som gjesteprofessor.
Han ble mest overrasket av at en stor del av elgstammen har en eller flere infeksjoner.
– Jeg hadde ikke ventet det, sier Rosef til NRK. Særlig er en bakterie kalt Anaplasma phagocytophilum sterkt tilstede.
Nær halvparten smittet
Nesten halvparten (42,9%) av elgene i undersøkelsen var smittet av Anaplasma-bakterien.
I elg fra kontrollområder uten flått ble denne bakterien ikke funnet. Blodparasitten Babesia ble funnet i 5,7% av elgene som var med i undersøkelsen. Heller ikke den ble funnet i området uten flått.
Du kan lese hele studien her (ekstern lenke).
Skrøpeligere dyr
En av teoriene som forskeren fremsetter er om infeksjonene hos den undersøkte elgen kan forklare at elgen er mindre og med en skrøpeligere helse i agderfylkene enn andre steder.
I undersøkelsens kontrollområde, Øystre Slidre i Oppland, finnes det ikke flått, og heller ingen flåttbårne infeksjoner.
– Vi skal ikke se bort fra at dette kan ha betydning for både helsetilstand, trivsel og til slutt slaktevekten hos viltet, sier Rosef.
Jegerne følger studien
Han får støtte fra leder av Froland viltnemnd, Øyvin Froland.
– Dette viser at det ikke bare er tilgangen på mat, men også andre faktorer som spiller inn med tanke på at elgen hos oss er mindre enn andre steder, sier han.
Han mener studien er en verdifull kilde til kunnskap om elgens helsetilstand, som ikke har vist stor forbedring selv etter mange år med god tilgang på mat.
For ordens skyld. Ingen av infeksjonene gjør kjøttet farlig eller uspiselig for mennesker.