Politimesteren ønsker flere tilbakemeldinger

Politiet mener det ikke var grunnlag for kritikk i ti av sakene. To av sakene ga grunnlag for kritikk. 11 saker ble betegnet som uheldige, men ikke kritikkverdige. Mer enn halvparten av klagene i Agder gjelder politiets adferd. Det betyr uhøflig opptreden, ukorrekt handlemåte, trakassering eller lignende.

– En del av tilfellene gjelder litt opphetede situasjoner på kveldstid, sier politimester Kirsten Lindeberg.

– Folk blir sinte når de stoppes på byen. De synes gjerne politiet er litt bråkjekke og uhøflige. Noen reagerer også når de blir oppsøkt av politiet hjemme. Vi tar kritikken alvorlig, og har behandlet spørsmålene i plenumsmøter og seminarer. Det gjelder å finne en god balanse, sier hun.

– Politiet skal være fast og bestemt, men samtidig følge retningslinjene vi har å holde oss til. De skal ikke ransake folk uten å ha grunnlaget i orden, legger hun til.

• LES: Politiets egen rapport om klager til politiet
• LES: Oslopolitiet fikk flest klager

Lang ventetid

Som ellers i landet, er det mange klager i Agder på saksbehandling og service. Det kan være klager på manglende svar ved henvendelse, manglende utrykning, manglende oppfølging, lang ventetid eller feilinformasjon.

– I Agder politidistrikt har det vært en del klager på lange ventetider på passkontoret, sier Lindeberg. Noen har for eksempel klaget på at de ikke har fått god nok behandling når de har søkt oppholds- eller arbeidstillatelse.

Behandlede klager

På landbasis behandlet politidistriktene og særorganene 806 klager i fjor. Et hovedtema som går igjen, er dårlig serviceinnstilling og uhøflig opptreden. Ifølge politidirektoratets rapport «Nasjonal rapportering av klager på politiet 2013», er det ofte tjenestepersoner fra ordenspatrulje eller publikumsvakt, passkontor eller sentralbord som er involvert.

– Publikumshåndtering og kommunikasjon er derfor temaer som alltid må ha høyt fokus i opplæring, trening og utvikling, heter det i rapporten.

Ønsker tilbakemeldinger

I Agder politidistrikt var det færre klager i 2014 enn i 2013. Politimester Kirsten Lindeberg sier at politidistriktet har hatt et spesielt fokus på det å oppføre seg «skikkelig» på jobb.

Politidirektoratet har evaluert politiets klagebehandlingsarbeid. Rapporten viser at det skjer forbedringer.

Samtidig trekker rapporten fram flere forbedringspunkter. Blant annet er det viktig å kommunisere ut til publikum at politiet tar selvkritikk og at de ønsker tilbakemeldinger.

Klager fører til forandringer

Agder politidistrikt har fått mange ytringer fra ordførere som mener politiet rykker ut for sent og at operasjonssentralen ikke tar alle henvendelsene seriøst nok.

– Men slike klager er ikke typiske, sier Lindeberg.

– Det meste dreier seg om oppførsel og sevice. Men det kan forekomme mørketall. Mange konflikter blir ikke rapporter inn. Politifolkene er vant til misnøye, men når folk får sagt hva de mener til politiet på stedet, er de ofte ikke interessert i å levere inn en skriftlig klage. Mange er fonøyd med en prat, sier Lindeberg.

Klagebrosjyre

Politimesteren understreker at de ønsker flere tilbakemeldinger for å bli bedre.

– På politiets nettside, politi.no, er det en egen brosjyre om det å klage. Den kan folk gå inn og lese. Den er på norsk og engelsk, og er skrevet fordi vi ønsker å gjøre det klart at det går an å klage, og vi ønsker tilbakemeldinger, sier politimester i Agder politidistrikt, Kirsten Lindeberg.