Det er 18 nedlagte oppdrettsanlegg langs kysten av Aust-Agder.Venstre-politiker i Arendal Cathrine Høyesen Hall mener fire forfalne anlegg i Arendal kan være en fare for miljøet og båttrafikken.
– Slik som anleggene nå ligger - uten drift på fem-seks år - så er de et miljøproblem. De bærer preg av at det ikke har vært aktivitet på lenge. Jeg vet at blant annet bøyer har løsnet. Det kan være en fare for båttrafikken, sier hun.
– Ingen fare
Men Fiskeridirektoratet har en annen oppfatning
– Vi kjenner oss ikke igjen i beskrivelsen av at de utgjør en fare, sier regiondirektør Erik Ludvigsen i Fiskeridirektoratet region Sør.
Han sier de sjekker slike anlegg nærmere når de får tips fra folk.
– Og dersom de er til fare for ferdselen så kobler vi inn Kystverket som igjen vil foreta en vurdering av det, sier Ludvigsen.
– Det betyr at Fiskeridirektoratet fører alminnelig tilsyn av alle blåskjellanlegg. Og sørger for at eier av anlegget får pålegg om å rette avvik dersom slike avdekkes under tilsynet, legger han til.
– Hvor lenge kan et passivt oppdrettsanlegg være i sjøen før det utgjør fare for miljøet eller båttrafikk?
– Det vil bero på hvor værutsatt de er der de ligger og hvor godt forankret de er. Men anlegg skal ikke ligge passivt i lengre tid. Dersom de ikke røktes kan Fiskeridirektoratet inndra tillatelsen på grunn av passivitet, sier han.
- LES:
- LES:
Spleiselag
Ifølge Fiskeridirektoratet er det en utfordring med anlegg der eier for eksempel gikk konkurs - da må eventuell opprydning betales som et spleiselag med ulike offentlige instanser.
Regiondirektøren sier han forstår at folk kan føle at anlegg som ikke lenger er i bruk kan være til sjenanse eller til fare for båtfolket.
– Men der kommer vi altså på tilsyn og registrerer anleggets tilstand. Dersom vi er enige at det kan være en fare kobler vi inn kystverket, sier han.