Hvass har fulgt interessert med på hendelsene i Stockholms skjærgården den siste tida, og han mener en slik ubåtjakt er svært vanskelig.
Nål i en høystakk
Hvass beskriver svenskenes leiteaksjon som å lete etter en «nål i en høystakk» der en mulig ubåt har alle fordelene.
– Slike fartøyer kan gjemme seg i vannlagene, de kan ha svært lav aktivitet og bli liggende rolig på bunnen. Der er det svært liten risiko for å bli oppdaget.
Det som nå skjer får den rutinerte kapteinen til å tenke på alle hendelsene under den kalde krigen på 80-tallet.
Les også: Fortsatt massiv jakt på ubåt i Stockholms skjærgård
Kan skje her hjemme
Hvass som i dag arbeider som havnesjef i Arendal, tror lignende situasjoner fort kan oppstå også i norske farvann.
– Vi har en russisk nabo som har blitt stadig mer selvhevdende, og som prioriterer sitt eget forsvar høyere.
Han viser til flere eksempler der russiske fly har krenket det svenske territoriet, og hendelsene i nabolandet tilsier at dette blir mer realistisk også her til lands, mener Hvass.
Les også: Det har aldri vært en ubåtjakt
Ulike formål
Mannskapet i det fremmede fartøyet i Sverige, kan være der for å øve på navigasjon, og bli kjent i et område som kan bli interessant og strategisk viktig i framtida, tror den tidligere kapteinen.
– Det kan også være at de har satt i land personer som skal gjøre observasjoner fra land, og så har hentet disse ut etterpå.
Ellers er det også en test på hvordan vertslandet vil reagere, og om de klarer å oppdage og jage ut ubåten, mener Hvass.
Les også: Sverige var klare til å åpne ild.