Forslaget om to nye nasjonalparker på Skagerrak-kysten er satt fram i et felles arbeidsnotat fra Fylkesmannen i Telemark og Fylkesmannen i Aust-Agder.
Det ble sendt som vedlegg til en personlig preget e-post fra fylkesmann Øystein Djupedal til statsråd Erik Solheim (SV), mens Solheim ennå var miljø- og utviklingsminister.
Kjære Erik, skriver Djupedal, og viser til hyggelige samtaler og diverse sms-er, som ifølge e-posten tidligere er utvekslet om saken. Vi ser store muligheter ved å opprette to nye nasjonalparker i ytre kystsone i våre fylker, heter det.
Forslaget begrunnes med et ønske om å bevare viktige natur- og kulturlandskapsverdier og å øke synligheten og verdien av gode naturopplevelser, som kan skape verdier lokalt.
Internt notat
Miljøverndepartementet, som i mellomtiden har fått ny statsråd, har ennå ikke gitt noe svar på henvendelsen fra fylkesmann Øystein Djupedal, datert 14. mars i år.
Men departementet har 20. april skrevet et internt notat, som trolig skal gi den nye
miljøvernministeren, Bård Vegar Solhjell (SV) grunnlag for å ta standpunkt til forslaget.
NTB har fått avslag på en begjæring om innsyn i det interne notatet, og innholdet er foreløpig ikke kjent.
Ifølge Djupedal har begge fylkesmennene vært i kontakt med ordførerne i de respektive kommuner - Kragerø, Arendal og Grimstad. Og de har alle vist stor entusiasme for forslaget, heter det.
- Særegne naturverdier
I arbeidsnotatet fra fylkesmennene blir det påpekt at både Jomfruland landskapsvernområde i Kragerø kommune og Raet landskapsvernområde i Arendal og Grimstad kommuner, med tilliggende naturreservater, har helt særegne naturverdier og kulturverdier knyttet til denne delene av Skagerrak-kysten - verdier som er av nasjonalt format.
Både Jomfruland og Raet landskapsvernområder ligger på den store endemorenen, grusryggen som for 10.000 år siden ble avsatt da isen trakk seg tilbake etter siste istid.
Det blir argumentert med at områdene har rike forekomster av edelløvskog, et særdeles stort naturmangfold, og at mange sørlige arter har sin
nordligste utbredelse i disse områdene.
Konflikter
Arbeidsnotatet inneholder også et avsnitt om mulige konflikter. Fylkesmennene peker på tre forhold som de vil bestrebe seg på å følge opp for at en verneprosess skal gli best mulig:
- Prosessen med avgrensning må være fleksibel, og skje i nært samarbeid med eier/brukerinteressene og kommunene.
- Regelverket må tilpasses de lokale forholdene, slik at vernet ikke får vesentlig betydning for dagens bruk og gir muligheter
for videre utvikling. Det skal ikke gå ut over verneverdiene. - Verneprosessen må legges slik opp at alle aktører blir hørt og får medvirke. Det gjelder grunneiere, rettighetshavere, NGO-er
(det vil si organisasjoner), kommunene og fylkeskommunene.