Hus og bøar er vaska vekk. Bruer og vegar like så. Men der Flåmselvi herja som verst, står minnesmerket etter Per Sivle like støtt.
– Vatnet har gått rundt på alle kantar, men steinen står, konstaterer ordførar Noralv Distad (H).
Sivlesteinen står
Den vesle bygda i Aurland fekk hard medfart tysdag i førre veke. Den flaumstore elva tok med seg fem hus på ferda mot Aurlandsfjorden. 160 personar vart evakuerte frå heimane sine.
(Artikkelen held fram under videoen)
Seks hus står ubebuelege att, medan to står i fare for å rase ut. Midt blant velta tre, plankerestar og massar av grus og stein, står Sivlesteinen som eit symbol på innbyggjarane sitt samhald.
- LES OGSÅ: Sterke inntrykk møtte statsministeren
– Når denne krisa er over, så står merket tilbake. Då er Flåm ei endå sterkare bygd enn den var før, seier Distad.
Takksam ordførar
Ordføraren har latt seg imponere over måten bygda har takla både den dramatiske tysdagen, men også tida etter flaumen. Då krisa stod på som verst viste innbyggjarane ei omsorg ordføraren aldri vil gløyme.
- LES OGSÅ: Kjempestein kan demme opp til ny flaum
– Eg er både takksam og rørt over det eg har opplevd, seier Distad.
– Det var så mange som ikkje berre tenkte på seg sjølve. Dei som sjølve stod midt i ein vanskeleg situasjon, viste omsorg til andre og formidla dette inn til kriseleiinga så vi kunne formidle vidare til mannskapet som skulle ut for å hente folk, held Distad fram og legg til:
– Det gløymer eg aldri.
– Ingen seier nei
No jobbar gravemaskinene dag og natt i Flåm. Provisoriske løysingar er i ferd med å erstatte vegsambanda elva tok med seg. Vegen til skulen er igjen køyrbar.
– Alle stiller opp. Absolutt alle. Det er ingen som seier nei. Alle jobbar i helgane, om nettene, seier Distad.
Neste utfordring er å få bygd ein mellombels veg til dei som bur lenger oppe i dalen. Det er ein stor jobb som står att, før alt er på plass.
– Her er det jobb i nokre veker, kan du seie. Eller år, seier gravemaskinførar Ole Marius Flåm Olsen.